Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1086 (2010-2011) Innlevert: 17.03.2011 Sendt: 18.03.2011 Besvart: 24.03.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
Vigdis Giltun (FrP): Ifølge Norges Blindeforbund får kun en liten andel av slagrammede med synsforstyrrelse og personer med synstap tilbud om rehabilitering. Tilbudet er mangelfullt og det finnes ikke velfungerende henvisningsrutiner som må plass for å sikre at de som rammes av synstap får nødvendig oppfølging slik at de kan tilpasse seg sin nye situasjon.Vil statsråden sørge for at det opprettes rehabiliteringstilbud og velfungerende henvisningsrutiner for alle som har behov for synsrehabilitering?
Jeg viser til skriftlig spørsmål nr. 1012 for 2010-2011 og ber om svar på spørsmålene.
Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg viser til mitt svar av 15. mars 2011 på spørsmål nr 1012 fra stortingsrepresentant Vigdis Giltun om samme tema. I tillegg kan det opplyses følgende:I Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved slag (IS-1802), utgitt av Helsedirektoratet i 2010, anbefales det at alle slagpasienter bør få utredet synsfunksjonen. Dette fordi ca. 64 % av denne pasientgruppen får synsproblemer. Det kan være minsket synsfelt, dobbeltsyn eller vanskeligheter med fokusering. Synsproblemene bør vurderes av øyelege, synspedagog og eventuelt av optiker. Retningslinjene viser bl.a. til at synspedagoger bør inngå som en del av spesialisthelsetjenestens rehabiliteringstilbud. Det er også behov for synspedagoger for å følge opp synstrening etter utskriving fra sykehus.De siste ti årene har det, ifølge Helsedirektoratet, vært økt fokus på - og kunnskap om årsaker til synsproblemer hos slagpasienter. Det er utviklet treningsprogrammer, og i 2010 ble det startet et etterutdanningstilbud for synspedagoger i synsnevrologi og synspedagogisk metode ved Høyskolen i Bergen. Etterutdanningen har fokus på rehabilitering etter hjerneslag. Som omtalt i de nasjonale retningslinjene forventes det at ny kunnskap om synsproblemer etter hjerneslag bidrar til et likeverdig tilbud om utredning og oppfølging av bl.a. synspedagog i alle helseregioner.Helsedirektoratet utga i 2009 en eksempelsamling (IS-1676) for gode rehabiliteringsforløp, bl.a. for personer med synsproblemer etter hjerneslag. Kartlegging av eventuelle synsproblemer bør skje tidlig i sykdomsforløpet for et best mulig rehabiliteringsresultat.Jeg legger til grunn at de regionale helseforetakene benytter de nasjonale retningslinjene som grunnlag for sitt tilbud, slik at man sikrer både likebehandling og en kunnskapsbasert praksis på dette feltet.