Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgen Bekkevold (KrF) til justisministeren

Dokument nr. 15:1075 (2010-2011)
Innlevert: 16.03.2011
Sendt: 17.03.2011
Besvart: 23.03.2011 av justisminister Grete Faremo

Geir Jørgen Bekkevold (KrF)

Spørsmål

Geir Jørgen Bekkevold (KrF): Den anerkjente krisepsykologen Atle Dyregrov reagerer sterkt på at Norge ikke i større grad undersøker hvordan det går med returnerte asylsøkere. Han tar til orde for at justisdepartementet både tar initiativ til og finansierer en slik forskning. KrF deler Dyregrov sitt anliggende og mener at vi har en moralsk plikt til å finne hva som har skjedd med returnerte asylsøkere, spesielt tvangsreturnerte til land som Iran, Irak og Afghanistan.
Vil justisministeren ta initiativ til et slikt forskningsprosjekt?

Begrunnelse

I avisen Vårt Land 14. mars kunne vi lese om krisepsykolog Atle Dyregrov sin bekymring for hvordan det har gått med returnerte asylsøkere. Han mener at Norge har både en moralsk og politisk plikt til å finne ut hva som har skjedd med returnerte asylsøkere. Han tror en slik forskning vil avdekke at det har gått bra for noen, mens det for andre har det skapt store problemer. Det skal ikke ha blitt gjennomført lignende undersøkelser i hverken Norge eller Europa. Atle Dyregrov peker også på at når han diskuterer dette med fagfolk i England, sier de det samme: dette trenger vi å vite mer om.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: I en asylsak er det beskyttelsesbehovet som vurderes. Det gjøres en grundig og fremtidsrettet vurdering fra utlendingsmyndighetenes side for å avgjøre hvorvidt asylsøkeren har behov for internasjonal beskyttelse i Norge. Når det ikke foreligger et beskyttelsesbehov, følger det av utlendingsloven at en person med avslag på søknaden skal forlate Norge. Regjeringen oppfordrer til frivillig retur og har igangsatt tiltak for å lette reintegreringsprosessen i hjemlandet. I de tilfelle hvor en person ikke reiser hjem på egen hånd, og heller ikke velger å benytte de tilbud som foreligger fra norske myndigheters side, vil tvangsretur kunne benyttes.
Et forskningsprosjekt som representanten omtaler, vil by på en rekke utfordringer. Rent praktisk ville mange returnerte være vanskelige å finne, mange har reist videre, og mange vil av forskjellige årsaker heller ikke ønske kontakt med representanter for landet de søkte asyl i. Slik kontakt til tidligere asylsøkere vil også kunne oppfattes av dem som en fornyet mulighet til å få opphold i Norge. Det kan dermed antas at den informasjonen som fremkommer fra intervjuobjektenes side vil være farget av dette.
Årlig returnerer personer med avslag på asylsøknad til over 100 land. Få av disse landene vil kunne gi tilsvarende levestandard til sine borgere som Norge kan. Mange vil dermed vende tilbake til arbeidsledighet og til boforhold av en enklere standard enn i Norge. Derfor legger regjeringen vekt på å motivere til assistert frivillig retur og vi ønsker å videreutvikle retur- og reintegreringsprogram som skal støtte opp under en bærekraftig retur. Vi samarbeider bl.a. med den internasjonale migrasjonsorganisasjonen (IOM) med hensyn til utforming av slike program. Kunnskap om hvilke tiltak som gir best grunnlag for reintegrering i hjemlandet er viktig for å utnytte ressursene på best mulig vis. Slike spørsmål drøftes bl.a. mellom nordiske og europeiske land, og også med relevante internasjonale organisasjoner. Også forskning er av betydning for å nå målene. Jeg kan imidlertid ikke se at et slikt forskningsprosjekt som representanten Bekkevold omtaler vil gi oss de svarene vi trenger.