Begrunnelse

Jeg viser til mitt spørsmål i Dokument nr. 15:998 (2010-2011) til konst. statsråd Tora Aasland. Som et rikt land som setter menneskerettigheter høyt på agendaen er det viktig å ikke bruke unødig lang tid på en så viktig sak. Som et av de første landene signerte Norge konvensjonen for 4 år siden, men fortsatt har det ikke kommet noen dato for når ratifikasjonen skal behandles i Stortinget. Til nå har 147 land signert konvensjonen og 98 land ratifisert den, mens 90 land har signert tilleggsprotokollen og 60 har ratifisert tilleggsprotokollen. Jeg mener det er vanskelig å se gode grunner til at Norge fortsatt er avventende med å gi funksjonshemmede like gode menneskerettigheter som alle de landene som allerede har undertegnet. Mens norske myndigheter har brukt lang tid på å utrede om lovverket vårt strider mot konvensjonen, har Sverige og Danmark allerede ratifisert konvensjonen. Sverige har sammen med Finland og Island også signert tilleggsprotokollen, noe den norske regjeringen så langt har avvist. Tilleggsprotokollen vil gi funksjonshemmede mulighet til å prøve sine rettigheter internasjonalt om man mener nasjonal lovgivning diskriminerer, for eksempel innenfor området varer og tjenester. Ved at tre av de nordiske landene også har signert tilleggsprotokollen, er det nå forventet at Norge også følger opp på dette viktige menneskerettighetsområdet. Når ratifiseringen utsettes fører det til at Norge henger etter i likestillingsarbeidet, og det sender meget uheldige signaler til den norske befolkning, både til arbeidsliv og forvaltningen, i forhold til hvilke holdninger som er akseptable. Aasland skriver at det i statsbudsjettet for 2011 er avsatt av penger til Justisdepartementets arbeid med å forberede den omorganiseringen av vergemålsmyndigheten som er nødvendig for at vergemålsloven skal kunne settes i kraft, men det er foreløpig uavklart når omorganiseringen kan gjennomføres.
Klipp fra lovsaken om vergemål:

”Samlet sett har Justisdepartementet kommet til at vergemålsreformen vil innebære om lag 165 millioner kroner i brutto årlige kostnader. Dette beløpet vil kunne reduseres med om lag 60 millioner kroner om eksisterende ressursbruk trekkes ut fra kommunene. Netto årlig merbehov antas å være om lag 105 millioner kroner.
I tillegg vil det påløpe kostnader til en omorganiseringsprosess. Dette er beregnet til 42 millioner kroner. Dette omfatter blant annet en prosjektorganisasjon, midler for å sikre kunnskapsoverføring, arkivkostnader og tilpasning av IKT-verktøyene i vergemålsmyndigheten og informasjonstiltak.
Merutgiftene vil bli vurdert i den ordinære budsjettprosessen. Loven vil ikke bli satt i kraft før det er satt av tilstrekkelige midler til dette i budsjettet."

I årets budsjettproposisjon står følgende:

"4.1.1 Videreutvikle den sentrale privatretten
Det er vedtatt en ny vergemålslov, jf. lov 26. mars 2010 nr. 9. Loven vil erstatte umyndiggjørelsesloven fra 1898 og vergemålsloven fra 1927. Et viktig siktemål er å bedre ivareta rettssikkerheten og integriteten for personer under vergemål. Loven innebærer videre at oppgavene til dagens kommunale overformynderier overføres til fylkesmannsembetene. Regjeringen vil etablere et prosjekt som skal forberede ikrafttredelsen av den nye loven."

Det er stor utålmodighet blant mange organisasjoner og berørte som er skuffet over at regjeringen har brukt så lang tid på å følge opp. Jeg antar at det finnes fremdriftsplaner for prosjektarbeidet, og at det vil fremkomme av svaret fra justisministeren når saken kan sendes til stortinget slik at ratifiseringen kan gjennomføres.