Begrunnelse

Verdal elveierlag ble stiftet tidlig på 1950 tallet, og Helgåa elveierforening ble stiftet i 1975. Begge lag har vært aktive i alle år. På grunn av stadig utglidninger av leirmasse ut i Helgåa var Verdalselva tidligere en ustabil fiskeelv. Etter at NVE på 1980 tallet foretok en større forbygning i elva, ble forholdene for fiske i elva meget gode.
Østnesfossen og Grunnfossen er utbygd med laksetrapp. Det største byggeprosjektet er laksetrappa i Granfossen med en fallhøyde på 34 meter, og som ble ferdigstilt i mai 1990, til en kostnad på om lag 10 mill. kroner.
I 2006 besluttet regjeringen at lakseelver som oppfylte visse krav, skulle forvaltes lokalt av grunneierne selv. Kravene måtte være innfridd innen utgangen av 2009. Dette innebar at elva måtte være godt organisert på alle måter. Da det krevdes en felles forvaltning av vassdraget ble det organisert et samarbeid mellom de to elveierlagene i Verdal Generalforsamling ble avholdt den 19. april 2008. Verdalsvassdraget var det første i Nord-Trøndelag som ble tildelt lokal forvaltning av elva.
I januar 2006 ble Verdal rammet av en storflom, dette medførte at store mengder gytegrus og yngel ble skyllet på sjøen. Etter telling ble det i 2009 registrert lite gytelaks. Etter påtrykk fra grunneierne ble fisket i 2010 redusert til 1 måned med fiskestart 20. juni, og da med en fiskekvote på 2 laks og 2 sjøørret per fisker per år. Tidligere år har fisketiden vart fra 1. juni til 15. august med kvoter på 6 laks og 6 skjøørret per fisker per år. Det ble med andre ord foretatt en betydelig reduksjon i fiske i 2010.
I løpet av 2010 fikk man en bedre oppgang av laks en forventet og ved høstens telling av gytefisk er det nesten en tredobling i forhold til 2009. På den bakgrunn mener fellesforvaltningen at det er forsvarlig å øke fisketiden og kvotene for fangst noe. Fellesforvaltningen valgte å legge seg på en forsiktig linje og øke fangsten med en laks til 3 lakser for 2011, at man utvidet fiskesesongen til å gjelde 10. juni til 31. juli. I ettertid har DN underkjent den lokale beslutningen fra fellesforvaltningen, samt antydet at det kan bli aktuelt å stenge elva for fiske.
Dette har skapt sterke reaksjoner blant både fiskere og grunneiere. Grunneierne mener dette ikke er holdbart da man ikke få mulighet til å få sluttført gamle eller kan gå inn nye avtaler med fiskere som ønsker å fiske i elva. Grunneierne har gjennom tiden foretatt betydelig investeringer, og inntekt fra fiske har blitt en viktig inntektskilde for å kunne forsvare investeringene, samt foreta nødvendig vedlikehold av blant annet laksetrapper i Granfossen og Grunnfossen.
Om stenging av elva for fiske skulle bli en realitet melder det seg, naturlig nok, mange spørsmål. Vil man få erstattet økonomisk tap, hvem skal drive kultiveringsarbeid, og hvem skal vedlikeholde laksetrappene, er noen av de spørsmålene som står ubesvart. I tillegg stiller man seg selv spørsmål om når man kan forvente at DN vil ta endelig beslutning om det blir stenging eller ikke.