Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:944 (2010-2011)
Innlevert: 22.02.2011
Sendt: 23.02.2011
Besvart: 02.03.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Personer uten permanent oppholdstillatelse har i dag ikke anledning til å åpne bankkonto. De kan likevel ha arbeidstillatelse, og har dermed rett til å motta lønn. Fra 1. januar har ikke bedrifter som har ansatt denne gruppen mennesker hatt rett til fradrag for lønnsutgiftene, ettersom de har blitt betalt kontant.
Vil finansministeren se på løsninger som kan gi denne gruppen mennesker rett til å åpne lønnskonto?

Begrunnelse

Det er positivt at næringsdrivende tilbyr jobb til personer uten permanent oppholdstillatelse men med arbeidstillatelse. Dette letter integreringen, og understreker at disse menneskene er en ressurs som kan bidra i det norske samfunnet. Ettersom disse arbeidstagerne ikke har anledning til å åpne bankkonto, må bedriftene utbetale lønnen kontant. Fra 1. januar 2011 er disse næringsdrivende blitt straffet ved at de har mistet retten til fradrag for lønnskostnadene.
En mulig løsning kan være å gi personer med D-nummer rett til å åpne bankkonto som kan disponeres med bankkort uten kreditt. Dette vil også redusere utfordringene rundt oppbevaring av kontanter på asylmottak.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Problemstillingen rundt åpning av bankkonto for asylsøkere er behandlet i Ot.prp. nr. 3 (2008-2009) Om lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven) punkt 4.4.5.2. Her uttales følgende:

”Etter gjeldende hvitvaskingsregelverk har asylsøkerbevis blitt ansett som «gyldig legitimasjon». I denne sammenheng viser departementet til at Kredittilsynet i rundskriv 9/2004 har uttalt at asylsøkerbevis «må anses å tilfredsstille kravene til kontrollrutiner og sikkerhetsnivå». Tilsynet har imidlertid vist til at det kan foreligge «omstendigheter omkring utstedelse og bruk av slike asylsøkerbevis som gjør at de etter en konkret vurdering anses uegnet til legitimasjonsformål». Som utvalget har påpekt, er det imidlertid problematisk at dagens asylsøkerbevis – i motsetning til tidligere – ikke inneholder navnetrekk eller opplysninger om fødested. Dette medfører at asylsøkerbevisene ikke oppfyller kravene til legitimasjonsdokumenter for fysiske personer i hvitvaskingsforskriften § 4. Følgelig har de rapporteringspliktige ikke adgang til å etablere kundeforhold med vedkommende, jf. hvitvaskingsforskriften § 9. Etter departementets vurdering er navnetrekk et sentralt element ved bekreftelse av kundens identitet. Ved fastsetting av de nærmere krav til «gyldig legitimasjon» i hvitvaskingsforskriften vil det neppe være hensiktsmessig å fastsette et alminnelig unntak fra kravet til navnetrekk. Etter departementets vurdering vil det være mer realistisk å avhjelpe noen av asylsøkeres problemer med å få utstedt gyldig legitimasjon ved at Politiets utlendingstjeneste inntar navnetrekk og fødested i asylsøkerbevisene, slik at disse kan oppfylle vilkårene til «gyldig legitimasjon». Departementet vil derfor – i samråd med Justis- og politidepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet – ta initiativ til at navnetrekk og fødested inntas i asylsøkerbevisene. Dersom asylsøkerbevisene endres slik at dokumentene oppfyller kravene i hvitvaskingsforskriften, anser departementet at slike dokumenter som utgangspunkt vil kunne anses tilstrekkelige pålitelige og betryggende. Imidlertid er departementet inneforstått med at finansinstitusjonene vil kunne ha et saklig behov for å skjerpe kravene til legitimasjonsdokumentene, jf. omtale i neste avsnitt av bankenes praksis ved utstedelse av bankkort med bilde. På den annen side bør et asylsøkerbevis anses tilstrekkelig betryggende for etablering av grunnleggende banktjenester, for eksempel ved åpning av ordinær bankkonto og for ordinær betalingsformidling.”

I brev 10. november 2008 ba Finansdepartementet, i tråd med uttalelsene i proposisjonen, Arbeids- og inkluderingsdepartementet sette i gang en prosess for å endre asylsøkerbevisene slik at disse kan oppfylle vilkårene til ”gyldig legitimasjon” i hvitvaskingsregelverket. I brev 9. februar 2009 ba Arbeids- og inkluderingsdepartementet Utlendingsdirektoratet igangsette arbeid med å få endret asylsøkerbevisene. Jeg har fått opplyst fra Justisdepartementet (som i ettertid har overtatt ansvaret for innvandringspolitikken og etatsstyringsansvaret for Utlendingsdirektoratet) at asylsøkerbevisene siden høsten 2009 inneholder navnetrekk og opplysninger om fødested. Under denne forutsetning vil hvitvaskingsregelverket som utgangspunkt ikke lenger være til hinder for at asylsøkere kan få tilgang til grunnleggende banktjenester, som åpning av ordinær bankkonto og ordinær betalingsformidling.
En annen sak er at hvitvaskingsregelverket fastsetter minimumskrav til bankenes identitetskontroll for opprettelse av kundeforhold med en bank. Som departementet uttalte i lovproposisjonen, jf. ovenfor, vil bankene ha adgang til å nekte å godta legitimasjonsdokumenter som oppfyller kravene til ”gyldig legitimasjon” etter hvitvaskingsregelverket. Dette er imidlertid under forutsetning av at en slik praksis ikke anses som lovstridig diskriminering og ikke er i strid med kravet i finansavtaleloven § 14 om at finansinstitusjoner ikke uten saklig grunn kan avslå å ta imot innskudd eller utføre betalingsoppdrag på vanlige vilkår.
Jeg vil ha min oppmerksomhet rettet mot utviklingen på dette feltet fremover.