Svar
Lisbeth Berg-Hansen: De siste årene har regjeringen gjennomført en rekke tiltak for å styrke beredskapen mot akutt forurensing og redusere risikoen for ulykker langs kysten. Opprydningsarbeidet etter større oljeutslipp, og spesielt strandrensing, tar tid og krever mye ressurser. Det lønner seg derfor å bruke krefter på godt forbyggende arbeid. I første rekke for å unngå tap av menneskeliv, men også for å beskytte miljø og samfunn mot forurensning.
Jeg er opptatt av at vi følger opp erfaringene fra ulykker og påfølgende oljevernaksjoner, både for å styrke det forebyggende arbeidet og for å være godt forberedt på ulykker. I forbindelse med grunnstøtingen av ”Full City” i 2009 presenterte regjeringen flere tiltak som skulle bidra til aksjonen samt bedre den generelle oljevernberedskapen og sjøsikkerheten. Tiltakene og oppfølgingen av er som følger:
Slepeberedskap
Den nasjonale slepeberedskapen er i utgangspunktet basert på tilgjengelige private aktører. For å styrke den samlede slepebåtkapasiteten er det leid inn tre fartøy på helårs basis over Kystverkets budsjett for Nord-Norge. Slepebåtene disponeres av Vardø trafikksentral, og posisjoneres ut fra trafikken i området og risikobildet. Videre ble det i 2009 inngått en tilstedeværelseskontrakt for ett fartøy på Sørlandet, som opererer på strekningen Risør – Egersund. Fra og med 2011 er også Vestlandet omfattet av den statlige slepebåtberedskapen ved at det er leid inn et fartøy som disponeres av Kystverket og skal operere mellom Kristiansund og Fedje.
Det er også satt i gang en konseptvalgutredning som gjør en samlet vurdering av slepeberedskapen langs hele kysten.
Nye oljevernfartøy
Program for utskifting av statlige oljevernfartøy ligger inne i Nasjonal transportplan og er fulgt opp i statsbudsjettene for 2010 og 2011. Det er planlagt anskaffet seks nye kombinerte vedlikeholds- og oljevernfartøy. Kystverket har inngått kontrakt om bygging av det første fartøyet, med opsjon for ytterligere ett fartøy. Det første fartøyet vil etter planen bli ferdigstilt i 2012.
Oppgradering av trafikksentraler
Det er bevilget midler til oppgradering av trafikksentralene, både gjennom den særskilte tiltakspakken i forbindelse med finanskrisen og i statsbudsjettene for 2010 og 2011. Oppgraderingen er en del av oppfølgingen av Nasjonal transportplan 2010-2019. Trafikksentralene på Kvitsøy, Fedje og Vardø vil fornyes både med hensyn til bygg og teknisk utstyr. For trafikksentralene i Horten og Brevik begrenser fornyingsbehovet seg til det tekniske utstyret. Oppgraderingen av Fedje trafikksentral forventes ferdigstilt i 2011.
Seilingsleder langs kysten
De norske seilingsledsystemene innebærer at trafikk med fartøy over 5000 bruttotonn flyttes ut fra kysten. Den økte avstanden til land innebærer at vi ved en hendelse får bedre tid til å hjelpe skip i nød og til å iverksette tiltak for å redusere konsekvensene av eventuell akutt forurensing.
Erfaringene vi har med seilingsledsystemet på strekningen Vardø – Røst er svært gode. Risikoanalyser som er gjennomført viser at tiltakene gir betydelig reduksjon i sannsynligheten for ulykker med tankfartøy. I november i fjor fikk Norge gjennomslag i FNs Sjøfartsorganisasjon (IMO) for å etablere et seilingsledssystem også utenfor Vestlandet og Sørlandet. Vedtaket innebærer at tiltakene kan tre i kraft fra og med 1. juni i år, og det arbeides nå med å gjennomføre tiltakene i norsk rett innen denne datoen. Med innføringen av disse seilingsledssystemene vil trafikken naturlig ledes ut fra kysten også utenfor Nordland og Trøndelag.
Ankringsplasser
Kystverket har laget en oversikt over oppankringsplasser langs kysten. Kystverket jobber nå med å systematisere informasjon om den enkelte oppankringsplass, herunder geografisk posisjon, manøvreringsareal, dybde, meteorologiske forhold og trafikktetthet. Disse dataene legges til grunn for kriterier og anbefalinger knyttet til bruk av den enkelte oppankringsplass.
Utfasing av tungolje som drivstoff
Miljøvernministeren har fulgt opp spørsmålet om utfasing av tungolje i samarbeid med næringen og berørte myndigheter. Det vurderes som lite hensiktsmessig å innføre tungoljeforbud i norsk farvann uten internasjonal godkjenning. Det er i dag fastsatt et internasjonalt regelverk for svovelinnhold i drivstoff til skip, som vil ha som konsekvens at tungolje som drivstoff i fremtiden vil bli brukt i meget begrenset grad. Fra 1. januar 2015 vil dette svovelkravet være meget strengt for skip som seiler i Nordsjøområdet.
Miljøverndepartementet har gjennomført uformelle sonderinger internasjonalt med land som kunne ha vært potensielle støttespillere for en enda raskere innskjerping av dette internasjonale kravet. Tilbakemeldingen er dessverre entydig negativ, og dersom Norge hadde sendt inn et formelt forslag om saken ville utfallet trolig ha vært en utsettelse av kravet og ikke en fremskynding. Vi arbeider derimot internasjonalt med å få støtte til å etablere et forbudskrav mot bruk av tung bunkersolje i Arktis. Vi har fått gjennomslag for dette for Antarktis, hvor det vil være et forbud mot å ha tungolje om bord på skip fra 1. august 2011.
Oljevernmateriell
Tilgang til nødvendig utstyr er en av flere viktige forutsetninger for en vellykket aksjon mot akutt forurensing. Her er det gjort et stort løft de siste årene. Kystverket la i 2006 frem en rapport med en samlet vurdering av statens beredskapsmateriell og forslag til investeringsplan frem mot 2010. Rapporten bygger på miljørisikobaserte beredskapsanalyser og Kystverkets levetidsanalyse for oljevernutstyr fra 2005, og har ligget til grunn for den statlige satsingen på beredskap mot akutt forurensing de siste årene.
Gjennom betydelig økte bevilgninger har vi oppgradert det statlige oljevernutstyret. I 2007 ble det bevilget 29 mill. kroner til reetablering av et statlig hoveddepot på Fedje. I 2008 ble bevilgningen til oljevernberedskap økt med 25 mill. kroner, og i 2009 ble bevilgningen økt med ytterligere 88 mill. kroner. Bevilgningsnivået fra 2009 ble videreført i statsbudsjettet for 2010. I tillegg er en del oljevernutstyr fornyet i forbindelse med ”Server”-aksjonen og ”Full City”-aksjonen.
Den samlede satsingen innebærer at anbefalingene om materiellanskaffelser i Kystverkets rapport fra 2006 i det alt vesentlige er fulgt opp. Utstyret i de statlige depotene er skiftet ut og oppgradert, og Kystvaktas nye fartøy er blitt utstyrt med nytt statlig oljevernmateriell.
I budsjettet for 2010 la Kystverket opp til en samlet investering i oljevernutstyr på 105,9 mill. kroner. Det gjenstår fremdeles investeringer i enkelte av materiellkategoriene. Dette skyldes blant annet at norske oljevernleverandørers bidrag med utstyr til oppryddingen etter ulykken med boreriggen ”Deepwater Horizon” førte til utsettelse av utstyrsleveranser til Kystverket. Avslutningen av ”Full City”-aksjonen medførte videre at utlysningen av oljevernmateriell ble kunngjort sent i 2010. Kystverket har også måttet avvise flere innkomne tilbud på grunn av manglende oppfyllelse av kravspesifikasjoner og krav i anskaffelsesregelverket. Ny utlysning for anskaffelse av oljeopptakere, oljedeteksjonsradar og oljelense vil bli kunngjort i mars 2011, og ubenyttede midler fra 2010 vil bli overført til 2011.
Videre styrking av statlig beredskap mot akutt forurensing
Jeg vil understreke at andre faktorer enn utstyr også har stor betydning for resultatet av aksjoner mot akutt forurensing. Evalueringene av aksjonene etter grunnstøtingen av ”Server” og ”Full City” og erfaringene fra Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogulfen viser blant annet at aksjonsledelse og samordning av aktørene er avgjørende.
I 2011 har regjeringa økt bevilgningen til oljevernberedskap med 25 mill. kroner, som blant annet skal gå til å styrke Kystverkets rådgivningskapasitet overfor de interkommunale utvalgene mot akutt forurensning og styrking av kurs- og øvelsesaktiviteten. De interkommunale utvalgenes innsats er viktig under statlige aksjoner, og en tettere kontakt og oppfølging vil styrke samspillet mellom aktørene under en statlig aksjon. Det arbeides med etablering av et nasjonalt beredskapskonsept og innføring av et enhetlig ledelsessystem for å styrke samordningen av all statlig beredskap.
Jeg mener at de gjennomførte og planlagte tiltakene innebærer at den statlige beredskapen mot akutt forurensing styrkes i tråd med Soria Moria-erklæringen. Det betyr ikke at vi anser arbeidet for å sikre god beredskap langs kysten som ferdigstilt. Kystverket er nå i ferd med å gjennomføre en ny miljørisiko- og beredskapsanalyse, som skal sluttføres før sommeren. Analysene vil være et viktig beslutningsgrunnlag for regjeringen for å vurdere den videre utvikling av statlig oljevernberedskap, både i forhold til materiellbehov, organisering og dimensjonering av beredskapen.