Anders Anundsen (FrP): Er statsråden opptatt av at Nav skal bidra på en positiv måte i møtet med psykisk syke som vil helt eller delvis tilbake til arbeid, og mener statsråden det er grunnlag for å undersøke nærmere om behovet for en holdningsendring i Nav til psykisk syke i kommunikasjon og dialog mellom Nav og psykisk syke, og hvilke tiltak vil statsråden i tilfellet gjennomføre?
Begrunnelse
Andelen uføre under 40 år som er ufør på grunn av psykisk sykdom nærmer seg 60 %. Utviklingen er svært alvorlig og Nav spiller en avgjørende rolle for å bidra til at personer som har en psykisk lidelse, eller har hatt en psykisk sykdom, kan komme tilbake til arbeidslivet om de ønsker det.
I mitt arbeid som stortingsrepresentant har jeg fått overlevert ganske mange sterke historier om psykisk syke og deres møte med Nav. Antallet er blitt så stort at jeg er redd det kan dreie seg om et systematisk problem i måten Nav møter brukere med psykiske sykdommer på. Mange forteller at de føler at de er gitt opp. Ethvert tiltak med sikte på kompetanseøkning, tilrettelegging og oppfølging blir avvist. Personer med angst som møter et Nav som er avvisende og negative, vil naturlig nok reagere kraftigere på slik opptreden enn andre.
Blant historiene jeg har hørt direkte fra de berørte, har noen rett og slett fått sammenbrudd og/eller blitt suicidale etter møter med Nav. Slike opphevelser deles omsider med andre, som også får frykt for å møte Nav, og som ofte selv har negative assosiasjoner til møtene med Nav.
Etter min oppfatning er dette en alvorlig situasjon fordi det ikke dreier seg om et fåtall tilfeller.
Arbeidet med å bidra til å gi psykisk syke muligheten til å komme helt eller delvis tilbake i arbeid er et utrolig viktig arbeid. Nav skal være samfunnets arbeidshest for å bidra til at dette skjer.