Vigdis Giltun (FrP): Ved innføring av eiendomsskatt får ikke skatten være høyere enn 2 promille. Videre kan ikke skatten øke med mer enn kr.2 for hver kr. 1000 fra ett år til neste.
Kan dette tolkes slik at økningen ved omtaksering ikke skal være høyere enn 2 promille fra gammel takst, eller at den starter på 2 promille av ny takst?
Begrunnelse
Loven som begrenser kommunens rett til å øke til 2 kroner pr. 1000 er ment for å beskytte eiendomsbesitter mot for høy økning fra ett år til ett annet.
Jeg viser til Eigedomsskattelova. 4. kapitlet. – Skattesatser. § 13.
”Første året det vert utskrive eigedomsskatt i ein kommune, må skatten ikkje vera større enn kr 2 av kvart kr 1.000 av takstverdet. Seinare kan skatten ikkje i noko år aukast med meir enn kr 2 for kvart kr 1.000. Skatten kan likevel aukast med kr 3 for kvart kr 1.000 for huslause grunneigedomar. Skatten kan aukast med kr 3 for kvart kr 1.000 for eigedomar som nemnde i § 12 bokstav a same år som kommunen innfører botnfrådrag i eigedomsskatten. Skattøyret kan ikkje aukast same år som botnfrådrag fell bort. Derimot kan eigedomsskatten setjast ned til dei nemnde minstegrensene frå eit år til det neste utan omsyn til kor høg skattesatsen er frå før.”
Hvert 10. år foretar kommunen omtaksering av eiendommene, noe som har ført til at de fleste får en høyere eiendomskattetakst. Hvis en bolig/eiendom endrer taksgrunnlag fra f.eks. 1, 5 mill til 3 mill. og promillesatsen er 4 promille – 6000 kr., vil økingen bli på 4 promille – 6000 kr. fra ett år til ett annet hvis den samme promillesats opprettholdes. Dette kan unngås ved at promillesatsen settes ned, eller at ny promillesats settes til 2 promille slik det gjøres ved nyinnføring
Etter hvert som stadig flere kommuner innfører eiendomskatt, og mange foretar omtakseringer vil det være fint å få avklart hvordan loven skal tolkes de årene eiendommene endrer verdi som følge av at kommunen gjennomfører omtaksering. Omtaksering kan være en måte å omgå økningsbegrensningen på, og slik jeg ser det bør det komme klarere frem i loven hvordan intensjonen om å begrense endringen i den økonomiske belastning fra ett år til ett annet skal følges opp i året med nye takster.