Skriftlig spørsmål fra Solveig Horne (FrP) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:905 (2010-2011)
Innlevert: 15.02.2011
Sendt: 16.02.2011
Besvart: 23.02.2011 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Tora Aasland

Solveig Horne (FrP)

Spørsmål

Solveig Horne (FrP): Undertegnede er gjort kjent med flere tilfeller der foreldre kommer til enighet om omsorgsfordeling for barn, etter at fylkesnemnda har fattet vedtak. Det påstås at dagens regelverk medfører at vedtak blir stående, til tross for at foreldrene er enige, dersom dette først skjer etter at vedtak er fattet.
Kan statsråden redegjøre for hvorvidt dette er gjeldende regelverk, og hva han eventuelt vil foreta seg for å sikre at juridiske hindringer som står i veien for fornuftige avgjørelser blir fjernet?

Begrunnelse

Undertegnede er gjort kjent med flere tilfeller der foreldre kommer til enighet om omsorgsfordeling for barn, etter at fylkesnemda har fattet vedtak.
Dette medfører at barn blir tatt bort fra sine biologiske foreldre, og flyttet til midlertidig fosterhjem, selv om tanken er tilbakeføring til en eller begge av foreldrene i ettertid.
Slik undertegnede ser det, er dette både i strid med nærhetsprinsippet og sunn fornuft. Det beste for barnet ville åpenbart vært at enigheten mellom foreldre har blitt hensyntatt, selv om denne kom på plass etter vedtak fattet fylkesnemda.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Det er fylkesnemnda som fatter vedtak om å overta omsorgen for et barn, hvoretter ansvaret for barnet går over til barneverntjenesten. Som oftest blir barnet plassert i fosterhjem, som gjerne kan være familie eller nært nettverk dersom disse oppfyller vilkårene for godkjenning, jf. departementets ”Retningslinjer for Fosterhjem” fra 2004 og mine skriftlige svar på representantens spørsmål nummer 786 og 792 fra i år.
Når det gjelder spørsmål nr 905 er det hensiktsmessig å skille mellom de tilfellene der foreldrene utøver den daglige omsorgen for barnet i fellesskap og der den ene forelderen utøver omsorgen alene.
Dersom barnets foreldre har delt foreldreansvar og utøver den daglige omsorgen i fellesskap, rettes et vedtak om omsorgsovertakelse mot begge foreldrene. Når foreldrene utøver omsorgen for barnet i fellesskap, er det den samlede omsorgen barnet får som er avgjørende i en sak om omsorgsovertakelse. Har fylkesnemnda først fattet vedtak om å frata foreldrene omsorgen for barnet, kan ikke foreldrene i ettertid avtale seg imellom at barnet skal bo hos én av dem.
Har den ene av foreldrene omsorgen for barnet alene, skal et vedtak om omsorgsovertakelse rettes mot denne. Dette gjelder også når foreldrene har delt foreldreansvar. Dersom en av foreldrene har foreldreansvaret for barnet alene, skal vedtaket alltid rettes mot denne.
Barnevernmyndighetene, herunder fylkesnemnda, har ikke myndighet til å overføre foreldreansvar eller daglig omsorg fra den ene av foreldrene til den andre i forbindelse med en omsorgsovertakelse. Derimot har barneverntjenesten og fylkesnemnda en begrenset adgang til å fosterhjemsplassere barnet hos den ene av foreldrene i påvente av en avgjørelse av spørsmål om daglig omsorg etter reglene i barneloven, når den andre fratas omsorgen etter barnevernloven § 4-12, eller når det treffes et midlertidig vedtak i en akuttsituasjon etter § 4-6.
Det er heller ingenting i veien for at foreldrene avtaler at barnet skal bo hos for eksempel mor dersom barneverntjenesten planlegger å ta omsorgen fra far. En slik avtale er bindende både mellom partene, og i forhold til barneverntjenesten. Avtale om at barnet skal flytte kan inngås før vedtak om omsorgsovertakelse eller etter vedtak om omsorgsovertakelse.
I det førstnevnte tilfellet kan det tenkes at far og mor avtaler at barnet skal bo hos mor fordi barneverntjenesten forbereder en sak om omsorgsovertakelse i forhold til far. Det oppstår ingen problemer dersom barneverntjenesten er av den oppfatning at barnet vil få tilfredsstillende omsorg hos mor. Mener barneverntjenesten at heller ikke mor kan gi barnet den nødvendige omsorg, må barneverntjenesten forberede sak om omsorgsovertakelse i forhold til mor.
Dersom far, etter at fylkesnemnda har truffet vedtak om å frata ham omsorgen, etter avtale med mor overfører den daglige omsorgen for barnet til mor, innebærer dette at mor overtar fars rettigheter i barnevernsaken. Fremmer mor krav om at vedtaket om omsorgsovertakelse skal oppheves, plikter barneverntjenesten i et slikt tilfelle å utrede hennes omsorgsevne. Vurderes den omsorgen mor kan gi som forsvarlig, og barnets tilknytning til miljøet der det bor ikke er til hinder for tilbakeføring, skal fylkesnemnda oppheve omsorgsovertakelsesvedtaket og barnet flytte hjem til moren, jf. barnevernloven § 4-21 første ledd.
Jeg kan ikke se at vi har regler på dette området som hindrer barnevernmyndighetene i å ta fornuftige avgjørelser med barnets beste for øye, og har derfor heller ingen planer om å foreslå endringer i dagens regelverk.