Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:886 (2010-2011)
Innlevert: 11.02.2011
Sendt: 11.02.2011
Besvart: 18.02.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): GTL er et miljøvennlig syntetisk drivstoff basert på ren naturgass som kan brukes i dieselmotorer. Drivstoffet har imidlertid blitt svært dyrt etter at myndigheten begynte å kreve mineraloljeavgift på GTL. GTL kan ifølge en rapport fra miljøstiftelsen Zero gi utslippsreduksjon på 5-45 pst. på NOx, 25-40 pst. reduksjon for partikkelforurensning, 40-60 pst. reduksjon for hydrokarboner og 40-80 pst. reduksjon i karbonmonoksid.
Hvorfor vil ikke regjeringen at gass-nasjonen Norge skal være et foregangsland på GTL?

Begrunnelse

Norge og den rødgrønne regjeringen forsøker til stadighet å fremstille seg et foregangsland når det gjelder miljø og klimapolitikk. Dessverre viser det seg at dette kun er retorikk som ikke gjenspeiler seg i handling. Et eksempel er blant annet det miljøvennlige drivstoffet GTL som er langt mer miljøvennlig og som vil gi store reduksjoner i utslipp. Det andre paradokset er også at det nå også kreves inn mineraloljeavgift til tross for at GTL ikke er laget av mineralolje, men av naturgass/Biogass.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: GTL (gas to liquids) er et resultat av en kjemisk prosess hvor karbonmonoksid og hydrogen omdannes til flytende hydrokarboner ved hjelp av en katalysator. Gjennom denne prosessen kan en lage diesel fra andre råstoffer enn råolje, slik som naturgass, kull og biologisk avfall. Prosessen, som ble utviklet på 1920-tallet, brukes i dag primært til å utnytte naturgass og kull til produksjon av petroleumsprodukter, spesielt diesel (syntetisk diesel). Jeg legger til grunn at det er dette produktet det siktes til i spørsmålet.
Veibruksavgiften på drivstoff omfatter i dag bensin, mineralolje og biodiesel. Bensin og mineralolje er i tillegg pålagt CO2-avgift. Hvilke produkter som omfattes av CO2-avgiften og veibruksavgiften på autodiesel er regulert i særavgiftsforskriften (saf), hvor mineralolje er definert på følgende måte:
Som mineralolje anses parafin, fyringsparafin, gassolje, dieselolje og fyringsolje. Etter direktoratets nærmere bestemmelser omfattes også annen mineralolje som kan benyttes til avgiftspliktig formål.
Det er gitt en nærmere redegjørelse for forståelsen av denne bestemmelsen i Toll- og avgiftsdirektoratets rundskriv om veibruksavgiften på drivstoff. Her heter det at oljer som framstilles gjennom behandling av gass vil kunne regnes som mineralolje dersom gassen er basert på mineralsk materiale. Dette henger sammen med at mineralolje bare omfatter mineralsk baserte produkter. Syntetisk diesel basert på biologisk materiale faller følgelig utenfor avgiftsplikten.
Spørsmålet om den avgiftsmessige behandlingen at syntetisk diesel er ikke ny. At saken har kommet opp nå, henger sammen med at et en privat aktør har startet salg av mineralsk basert syntetisk diesel uten å innberette veibruksavgift på drivstoff. Aktøren ble senere etterberegnet avgift av den lokale tollregionen, og etter det jeg har fått opplyst er saken påklaget til Toll- og avgiftsdirektoratet hvor saken står pr i dag.
I en veibruksavgift på drivstoff bør på prinsipielt grunnlag alle trafikanter betale en avgift som tilsvarer de kostnadene de påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, utslipp til luft og veislitasje. Det meste av kostnadene ved bruk av personbil er knyttet til ulykker, kø og støy. Dette er kostnader som i liten grad varierer med valg av drivstoff. At en drivstofftype har noe lavere verdier når det gjelder lokale utslipp kan derfor ikke begrunne at denne drivstofftypen skal fritas for avgift. Det kan i denne sammenheng også vises til at også bensin gir mindre lokale utslipp enn ordinær diesel.