Laila Reiertsen (FrP): I Aftenposten den 9. februar kan man lese om en person som, etter å ha vært uføretrygdet er blitt alderspensjonist og har vært i arbeid hele tiden. Damen er blind og har hatt noen hjelpemidler i jobben. Hun er 75 år og vil fortsette i jobben der hun er sterkt ønsket. Hun blir fratatt dekning av transport til jobb og hjelpemidlene hun trenger. For å ha råd til å dekke arbeidsreiser med drosje må hun jobbe lengre dager.
Mener statsråden dette er riktig fremgangsmåte overfor en arbeidsvillig ufør alderspensjonist?
Begrunnelse
Det er, så vidt jeg vet, et uttalt mål for regjeringen at personer med nedsatt funksjonsevne og alderspensjonister skal kunne fortsette i jobb så lenge de og arbeidsgiver er enige om at dette er ønskelig. Når regelverket fører til at alderspensjonister med nedsatt funksjonsevne blir fratatt de hjelpemidler de har hatt tilgang til tidligere i jobbsituasjonen er det kanskje fornuftig å endre regelverket. Den arbeidstakeren det her er snakk om hadde dekket arbeidsreiser, hun hadde en PC og leselist til hjelp og klarte seg utmerket, ifølge kollegene, selv om hun er blind. Hun ønsker nå å fortsette i den 50 % stillingen hun har hatt siden hun ble alderspensjonist. Dette blir svært vanskelig uten de hjelpemidler hun tidligere hadde. Både av hensyn til hennes livskvalitet, helsetilstand og økonomiske situasjon ville det være gunstig om hun får fortsette i jobben. Også samfunnets interesser burde tale for at hun får den hjelpen hun trenger.