Laila Reiertsen (FrP): Ukentlig mottar jeg henvendelser fra brukere som føler seg nedverdiget og dårlig behandlet av NAV.
Hva vil statsråden gjøre med NAV lokalkontorer som ignorerer å svare på skriftlige henvendelser fra brukere og klageinstanser som bistår dem, og der man gir muntlige vedtak i stedet for skriftlig, og der saksbehandlere viser inkompetanse både sosialt og faglig ved å opptre på en slik måte at brukere føler seg nedverdiget og dårlig behandlet fordi kontoret ikke har god nok kompetanse til å forvalte sine oppgaver forsvarlig?
Begrunnelse
Flere av tilfellene jeg viser til inneholder brudd på Forvaltningsloven ved at henvendelser ikke blir besvart skriftlig og at vedtak ikke blir gjort forskriftsmessig. Jeg refererer til at brukere får muntlige vedtak som ikke kan dokumenteres, og at saksbehandlere opptrer på en uhøflig og lite tiltalende måte overfor brukere som er i en vanskelig livssituasjon. Å tråkke på noen som allerede ligger nede er en lite verdig måte å behandle mennesker på. I de tilfeller der det er behov for å finne løsninger for å bistå bruker, opplever mange av dem jeg har snakket med at man i stedet blir møtt med motstand og en rigid tolkning av regelverket i stedet for at det kunne vært løst på en enkel og minnelig måte for begge parter. Grunnen er at det er mangel på kompetanse og kunnskap hos de som sitter ute i lokalkontorene fordi spesialistene er borte og overført til forvaltnings- og spesialenhetene. Dette fører til at mange brukere ikke får den hjelpen de har krav på og at mange brukere må gå på sosialytelser fordi mangelfull saksbehandling fører til at det tar unødvendig lang tid før man får det man rettmessig har krav på iht. lovverket.
Det fører igjen til at mange kommer i et økonomisk uføre fordi det tar ekstra tid å få riktig svar, og at saksbehandler i mange tilfeller ikke er tilgjengelig og at enkle ting som kunne vært utført på stedet blir liggende i påvente av at saksbehandler er ledig. Det er også slik at i noen av tilfellene ringer ikke saksbehandler tilbake til bruker og i en del av tilfellene har ikke saksbehandler satt seg inn i brukers sak før avtalte møter.