Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:847 (2010-2011)
Innlevert: 07.02.2011
Sendt: 07.02.2011
Besvart: 14.02.2011 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Ser Statsråden at det kan ha gode grunner for seg og ikke anse all norsk jord som "intern" når sektorregnskapet som danner grunnlaget for bøndenes inntektsmuligheter føres, og er statsråden enig i at det lar seg gjøre å kostnadsføre jordleie i totalkalkylen som under er skissert, eller på annen måte?

Begrunnelse

Det vises til undertegnedes spørsmål av 18. januar 2011, dokument nr. 15:696 (2010-2011), besvart 27. januar 2011.
Mitt spørsmål om kostnadsføring av jordleie i totalkalkylen for jordbruket har sin bakgrunn i betydningen av at totalkalkylen gir et riktig bilde av økonomien i norsk landbruk.
Fra svaret av 27. januar 2011 vil jeg fremheve:

"Totalkalkylen skal vise totalverdiene som skapes i norsk jordbruk ved utnyttelse av jordbrukets produksjonsressurser. Budsjettnemnda legger til grunn at Totalkalkylen er et sektorregnskap og at jord regnes å tilhøre jordbrussektoren. Bortleid jord er tillagt jordbrukets bokførte kapital, og gjeld på bortforpaktede bruk inngår i næringens samlede gjeldsmasse. Det vil derfor ikke bli riktig å trekke fra anslåtte jordleiekostnader, som beskrevet i spørsmålet."

Og videre:

"Budsjettnemnda har ikke foretatt økonomiske beregninger av jordleiekostnaden og ev. jordleieinntekter i Totalkalkylen. Dette har ikke vært nødvendig siden det betraktes som intern omsetning. Beregning av bønders jordleiekostnad forutsetter et datamateriale som pr. nå ikke foreligger."
Jeg antar bokføring av jordleieutgiftene kan gjøres på ulike måter. For det første kan gjeldsmassen knyttet til jord på bortleide bruk trekkes ut. Gjeld knyttet til jord kan rentebelastes og føres til utgift i totalkalkylen. Alternativt kan jord defineres som fremmedkapital og gis en renteberegning som tilsvarer et snitt på jordleieprisen.
Det eneste argument som står tilbake er at sektoren landbruk er definert å omfatte all jord og totalkalkylen skal være et sektorregnskap. Men en kan bare definere sektoren til å omfatte den aktive delen av landbruket. Det er jo likevel denne delen en er interessert i å finne inntektstall for.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Budsjettnemnda for jordbruket er en fagnemnd, oppnevnt med grunnlag i § 2-6 i Hovedavtalen for jordbruket. Nemnda har som oppdrag å legge fram omforente beregninger for jordbruksavtalepartene, herunder valg av konsistente beregningsprinsipper i grunnlagsmaterialet.
Som statsråd ønsker jeg ikke å problematisere enkeltspørsmål i beregningsopplegget Budsjettnemnda har ansvar for. Det vil kunne bidra til å svekke tilliten til nemnda som en selvstendig fagnemnd.
Jeg forholder meg til det omforente grunnlagsmaterialet som Budsjettnemnda for jordbruket legger fram for jordbruksforhandlingene.