Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:836 (2010-2011) Innlevert: 04.02.2011 Sendt: 07.02.2011 Rette vedkommende: Miljø- og utviklingsministeren Besvart: 10.02.2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim
Bård Hoksrud (FrP): I delrapporten ”Nasjonal Transportplan 2014-2023 Utredningsfasen – byområdene” tas det til orde for en fortettingsstrategi i byene for å redusere omfanget av transport. Samtidig vanskeliggjøres bygging av effektive og miljøvennlige urbane boliger i høyhus av et rigid regelverk og mange offentlige instanser med innsigelsesrett, bla Riksantikvaren. Hva vil statsråden gjøre for å forenkle dagens regelverk slik at den enkelte kommune kan åpne for økt arealutnyttelse i tråd med regjeringens egne målsettinger?
Erik Solheim: Jeg mener at regelverket etter den nye plan- og bygningsloven er godt egnet for å gjennomføre regjeringens mål om økt arealutnyttelse i byer og tettsteder. Regelverket bygger på et samspill mellom kommunen som planmyndighet, og statlige og regionale myndigheter som skal ivareta nasjonale og regionale interesser. Dersom kommunen ikke i tilstrekkelig grad ivaretar slike hensyn gjennom planene, skal statlige eller regionale myndigheter fremme innsigelse. I de aller fleste tilfeller vil en innsigelse utløse prosesser som fører til at saken blir løst, og kommunen kan vedta et omforent planforslag. De sakene som ikke blir løst lokalt, sendes meg til avgjørelse. Dette gir en sikkerhet for at nasjonal politikk ivaretas i planprosessene, samtidig som det er et mål at flest mulig planer avgjøres lokalt. Dette systemet er en effektiv måte å løse ofte komplekse spørsmål på, for eksempel i byutviklingen der avveining mellom fortetting og hensyn til kulturminner står sentralt. Gjennom planprosessen søker en å finne løsninger som ivaretar både høy tetthet, viktige by- og miljøkvaliteter og sikrer historiske sammenhenger. Her kan en avdekke om høyhus er et rett svar eller om utbygging må skje med en annen bebyggelsesstruktur. Dette må vurderes ut fra det enkelte steds forutsetninger. Denne prosessen kan være krevende, men i de fleste tilfellene kommer partene fram til gode, omforente løsninger.Jeg ser ikke behov for regelendring, men er opptatt av at praktiseringen av regelverket blir best mulig. Departementet arbeider derfor med omfattende veilednings- og opplæringsarbeid knyttet til den nye plan- og bygningsloven.