Begrunnelse

For transportnæringen fremstår ofte grenseovergangen ved Bjørnfjell som en "flaskehals." Særlig på vinterstid oppleves grenseovergangen som komplisert. Veien kan være stengt eller glatt som følge av barske klimatiske forhold, noe som selvfølgelig innebærer forsinkelser. For vogntog som ikke rekker frem til grensen og tollbehandling før kl. 23.00 innebærer det at de blir stående til kl. 08.00, når grensen åpnes igjen. I noen tilfeller innebærer det at produkter ankommer sitt bestemmelsessted i Europa kraftig forsinket. Særlig for fiskerinæringen, som sender store mengder fersk fisk over grensen, er den begrensede åpningstiden et stort problem. Konsekvensene blir naturlig nok redusert kvalitet på produktene, samtidig som kostnadene øker kraftig. For fiskerinæringen er problemene særlig stor under vintersesongen, som for villfisk næringen er høysesong. Her er det spesielt viktig at alle eksisterende faktorer legges til rette for at logistikken blir mest mulig fleksibel og håndterbar, slik at næringen kan oppbære lønnsomhet.
Derfor er det av avgjørende betydning at staten kan tilrettelegge en effektiv infrastruktur og tollbehandling som kan tilpasses eksportnæringen, slik at denne kan utvikles.
Den reduserte åpningstid for tollbehandling på Bjørnfjell ødelegger også for transportnæringens planlagte fergebruk til kontinentet, og medfører at kjøretøyene må bruke vei/broforbindelser som igjen gjør problemet enda større. Miljømessig er dette også et problem da en stor del av trafikken som kunne gått på nattstille veier nå automatisk presses inn på dagtidskjøring.