Svein Flåtten (H): Norge som ansvarlig skipsfartsnasjon har vært en pådriver for internasjonalt regelverk i forbindelse med opphugging av skip og har lyktes i dette arbeidet. Statlige innkjøp av ferger, forsvarsfartøy og forskningsskip kunne her hjemme vært et forbilde for bruken av dette regelverket i anbudsspesifikasjoner.
Hva er årsaken til at norske myndigheter etter en slik internasjonal pådriverinnsats ikke legger inn krav til lovverk som nevnt i begrunnelsen i sine offentlige anbudspesifikasjoner?
Begrunnelse
Norge har vært en pådriver i IMO siden slutten av 1990-tallet for å få på plass et internasjonalt regelverk som skal føre til bedre forhold for arbeidere og forbedret miljø i forbindelse med opphuggingsfasiliteter i den tredje verden. Arbeidet har resultert i IMO resolusjon A.962(23) som senere ble erstattet i mai 2009 av " the Hong Kong International Convention for the Safe and Environmentally Sound Recycling of Ships. Videre har Norge nasjonalt i Skipssikkerhetslovens § 36 korresponderende formuleringer.
Mange norske aktører følger allerede dette regelverket ved bygging av skip, bl.a. norske offshore-redere og 80 % av nybyggene ved norske verft etter 2008 tilfredsstiller kravene. Fiskebåter som skal leveres i 2012 bygges etter dette regelverket og de 3 nyeste Kystvaktskipene likeså.