Svar
Grete Faremo: Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem. Ofte er det tale om grov fysisk og psykisk mishandling over lang tid mot forsvarsløse personer. Ettersom handlingene ofte begås i det private rom, og fornærmede eller nærstående sjelden melder fra om mishandlingen, kan det være vanskelig å oppdage og forhindre vold i nære relasjoner. Det er en prioritert oppgave for politi og påtalemyndighet å sikre at vold i nære relasjoner blir etterforsket, tiltalt og pådømt. Innsatsen mot straffbare forhold av denne karakter er intensivert den senere tid, jf. Riksadvokatens rundskriv nr. 1/2010 om ”Mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i politiet – 2010” (RA-2010-1) og rundskriv nr. 3/2008 om ”Familievold” (RA-2008-3). Det vises også til Politidirektoratets håndbok for bekjempelse av vold i nære relasjoner fra desember 2008.
Tall fra politiets straffesaksregister, STRASAK viser at politiet oppretter flere saker på straffeloven § 219. I 2010 var det 2 474 anmeldelser totalt i kategorien mishandling i familieforhold, en oppgang på 15,3 prosent fra 2009. Sammenliknet med 2006, ser vi en dramatisk oppgang fra 487 til 2 474 anmeldelser, hvilket utgjør en økning på mer enn 500 prosent. Økningen tyder på at innsatsen for å løfte denne volden ut av privatsfæren har virket. Dette gir også grunn til å anta at det vil bli flere pådømmelser for vold i nære relasjoner.
I Soria Moria-erklæringen 2005 uttalte regjeringen at den som ledd i kriminalitetsbekjempelsen hadde som målsetning å skjerpe straffnivået for bestemte typer lovbrudd, herunder grov vold. I den nye straffeloven (2005) er straffnivået for voldslovbrudd skjerpet betraktelig, ved at det er innført høyere øvre strafferammer og høyere normalstraffnivåer for de aktuelle lovbruddene, se særlig Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) s. 197-199.
Under behandlingen av lovforslaget i Stortinget ble det gitt klart uttrykk for at de angitte normalstraffnivåene skulle ta til å gjelde straks, også ved pådømmelse etter gjeldende straffelov (1902). I to storkammeravgjørelser fra Høyesterett 13. november 2009 (Rt. 2009 s. 1412 og Rt. 2009 s. 1423), kom flertallet til at de angitte normalstraffnivåene i motivene til straffeloven 2005 ikke kunne gis full anvendelse før ikraftsetting av straffeloven 2005. Ettersom det vil ta tid å sette den nye straffeloven i kraft, besluttet regjeringen å endre gjeldende straffelov (1902), slik at de nye straffnivåene kunne innføres raskt. Disse endringene ble vedtatt av Stortinget 8. juni 2010 og trådte i kraft 25. juni samme år.
Ved lovendringen ble den alminnelige strafferammen for mishandling i nære relasjoner, jf. straffeloven 1902 § 219 første ledd, hevet fra tre til fire års fengsel. I forarbeidene er det gitt nærmere begrunnede retningslinjer om økte normalstraffer for overtredelse av bestemmelsen, jf. Prp. 97 L (2009-2010) pkt. 6.2. Det er videre uttalt at normalstraffen bør ligge noe over straffnivået for sammenlignbare voldslovbrudd, særlig hvor mishandlingen skjer overfor barn. Samlet sett mener vi at endringene bidrar til å bedre forholdet mellom straffnivå og samfunnets syn på alvorlighetsgraden for mishandling i nære relasjoner. Uttalelsene om skjerpet normalstraff har fått tilslutning i Høyesterett, jf. Rt. 2010 s. 1340. Saken gjaldt straffutmåling for legemsbeskadigelse med døden til følge, jf. straffeloven § 229 tredje straffalternativ, men har også relevans hva gjelder § 219 om mishandling i nære relasjoner.
Bekjempelsen av mishandling i nære relasjoner er et hovedsatsingsområde for regjeringen, og en har også iverksatt andre tiltak for å bekjempe handlinger av denne karakter. Ved å følge denne lenken vil du finne en oversikt over 50 tiltak mot vold i nære relasjoner, som er nedfelt i regjeringens handlingsplan ”Vendepunkt”:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/tema/kriminalitetsbekjempelse/vold-i-nare-relasjoner/vendepunkt.html?id=493762.
Via denne lenken kan du finne en statusrapport fra juli 2010 over tiltakene i handlingsplanen:
http://www.regjeringen.no/upload/JD/Vedlegg/Faktaark/Status_vendepunkt_juli2010.pdf.