Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:749 (2010-2011) Innlevert: 25.01.2011 Sendt: 26.01.2011 Besvart: 02.02.2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim
Arne Sortevik (FrP): Staten Strålevern har på oppdrag fra MD laget rapport om konsekvenser for Norge av en tenkt ulykke i Sellafield; et kjernefysisk anlegg på kysten av Irskesjøen. En brann eller eksplosjon ved Sellafield-anlegget i England vil kunne få omfattende følger for matproduksjonen på Vestlandet fremgår det av rapporten. Forsatt merker Norge ettervirkningene fra Tsjernobylulykken for 25 år side.Hva vil regjeringen og statsråden gjøre for å få britiske myndigheter til å redusere miljørisikoen for Norge fra virksomheten i Sellafield?
Erik Solheim: La meg først understreke at et større utslipp fra Sellafield er mest risikabelt for britene selv, og at sikkerheten ved Sellafieldanlegget fullt og helt er et britisk ansvar. Det sier seg selv at britiske myndigheter har en sterk egeninteresse i å sikre at faren for større radioaktive utslipp fra anlegget reduseres. Den nye rapporten fra Strålevernet tallfester hva konsekvensene for norsk natur og utmarksnæring kan bli dersom det verste skulle skje, og stadfester at dette er en viktig sak også for Norge. Det vi kan gjøre fra norsk side, er å bidra til at det rettes større politisk oppmerksomhet mot den forurensningsrisikoen Sellafield fortsatt representerer, og viktigheten av at denne risikoen reduseres så raskt som overhodet mulig. Dette har denne regjeringen tatt opp gjentatte ganger med britiske myndigheter, og det vil vi fortsette med til vi er overbevist om at risikoen er på et betryggende lavt nivå. De rapportene vi har fått Strålevernet til å utarbeide er en viktig del av arbeidet med å skape oppmerksomhet omkring den forurensningsrisikoen Sellafieldanlegget representerer, og forhåpentlig et bidrag til å påskynde det arbeidet britene gjør for å redusere denne risikoen. Risikoen for forurensning av norske områder er knyttet til tankene med flytende, høyradioaktivt avfall som er lagret ved Sellafield. Disse tankene inneholder flerfoldige ganger mer radioaktivitet enn det som slapp ut etter Tsjernobylulykken. Avfallet er i flytende form som lett kan spres hvis det slippes ut, det utvikler sterk varme slik at tankene er avhengige av konstant kjøling, og det avgir hydrogen, som er eksplosivt. Alt dette er selvsagt faktorer som innebærer risiko. Samtidig som utslippspotensialet er stort, har det de senere år vært flere hendelser ved anlegget som tilsier at sikkerheten ved anlegget bør styrkes. Sannsynligheten for at vinden blåser mot Norge hvis det skulle skje et større utslipp i Sellafield er også stor. Og selv om britene har klart å redusere mengdene høyaktivt flytende avfall som er lagret i Sellafield en god del de senere årene, er det fortsatt snakk om meget store mengder radioaktivitet. Strålevernets nye rapport om mulige konsekvenser for natur og landbruk setter sammen med rapporten med beregninger av radioaktivt nedfall fra 2009 tall på hva konsekvensene for Norge vil kunne bli dersom deler av dette avfallet slipper ut. En slik konkretisering av den trusselen lageret av flytende, høyaktivt avfall i Sellafield representerer for Norge er selvsagt svært viktig som grunnlag for vår dialog med britene om saken. Den forrige rapporten fra Strålevernet ble oversendt den daværende britiske regjeringen i november 2009. Samtidig ba jeg om en redegjørelse for britenes arbeid med å redusere utslippsrisikoen. Både svaret jeg fikk og den redegjørelsen britiske myndigheter gav på et etterfølgende møte i regi av Bellona og Lofoten mot Sellafield i Brussel i mars 2010, der departementet og Strålevernet deltok, ga inntrykk av at arbeidet med å redusere avfallsmengdene går etter planen. På møtet i Brussel ble det også presentert en omfattende plan for styrking av sikkerheten ved anlegget. Dette styrker tilliten til at både britiske myndigheter på miljø- og sikkerhetsområdet, og de som eier og driver Sellafieldanlegget, nå tar dette ansvaret alvorlig. Den nye rapporten fra Strålevernet vil jeg nå sende til den britiske Energi- og klimaministeren Chris Huhne, som har ansvaret for Sellafield-anlegget. Jeg vil samtidig benytte anledningen til å gjenta den norske regjeringens syn på saken overfor Huhne og den britiske regjeringen: - For det første forventer vi at britene nå setter fart i arbeidet med å redusere mengdene høyaktivt, flytende avfall gjennom å omdanne det til fast, stabil form. Britene har selv satt seg som mål at mengdene avfall skal reduseres til under 200 kubikkmeter i løpet av 2015. Det målet forventer vi at oppfylles. Vi forventer også at mengdene reduseres videre til et nivå som ikke representerer noen betydelig forurensningsfare for naboland som Norge.- For det andre forventer vi at sikkerheten styrkes ytterligere, slik at sannsynligheten for større utslipp fra anlegget blir så liten som mulig. - Vi vil også fortsette å etterspørre større åpenhet og tilgang til informasjon. Her har det vært betydelige forbedringer de senere år, men det er fortsatt vanskelig å få tilgang til informasjon som sier noe om sannsynligheten for hendelser som kan føre til større utslipp.Overfor Huhne vil jeg etterspørre en mer detaljert plan med tidfestede mål for arbeidet med å redusere avfallsmengdene og styrke sikkerheten ved de aktuelle anleggene i Sellafield. I april arrangerer Bellona og Lofoten mot Sellafield et nytt møte med britiske og norske myndigheter til stede, i tillegg til representanter for Sellafieldanlegget. Dette møtet vil gi anledning til nærmere dialog med britene om det videre arbeidet med å redusere risikoen for utslipp fra Sellafield som kan få konsekvenser for Norge.