Svar
Grete Faremo: Stortinget har i Prop. 1 S. (2009-2010) fastsatt at gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte forbrytelsessaker uten særskilte frister i 2010 skal være 120 dager. Politidirektoratets årsstatistikk over politiets straffesaksbehandling viser at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for oppklarte forbrytelsessaker i 2010 var 122 dager, en nedgang på en dag sammenlignet med 2009. Det betyr at saksbehandlingstiden i forbrytelsessaker i all hovedsak er i overensstemmelse med resultatmål fastsatt av Stortinget.
Saksbehandlingstid etter kriminalitetstyper:
Tabellen viser gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2010 for forbrytelsessaker uten særskilte frister etter kriminalitetstype:
Økonomi: 265 dager
Vinning: 131 dager
Vold: 122 dager
Seksualforbrytelser: 189 dager
Narkotika: 96 dager
Som tabellen viser varierer gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra 96 dager i narkotikasaker til 265 dager i økonomisaker. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for økonomisaker har økt fra 246 dager i 2009 til 265 dager i 2010, en økning på 19 dager. Særlig saker med omfattende, kompliserte eller tidkrevende etterforskingsskritt bidrar til å øke saksbehandlingstiden. Som følge av kompleksitet og omfang har økonomisaker lengst saksbehandlingstid, og et mindre antall svært omfattende økonomisaker kan alene øke den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for forbrytelsessaker vesentlig.
Saksbehandlingstid i politidistriktene:
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i forbrytelsessaker varierer fra 81 dager i Nordre Buskerud og Asker og Bærum politidistrikt til 186 dager i Vest-Oppland politidistrikt.
Saksbehandlingstiden mellom politidistriktene varierer relativt mye, noe som blant annet henger sammen med ulikheter i demografi, levekår og andre sentrale bakgrunnsdata. Forskjeller i saksbehandlingstid mellom politidistrikter kan derfor skyldes andre forhold enn innsatsen til det enkelte politidistrikt.
Saksbehandlingstiden kan også variere fra år til år innenfor ett og samme distrikt. Vest-Oppland politidistrikt hadde i 2009 eksempelvis en gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte forbrytelsessaker på 149 dager, hvilket er 37 dager færre enn i 2010. En forklaring på økningen i saksbehandlingstiden fra 2009 til 2010 kan være at distriktet i 2010 har prioritert å nedarbeide gamle restanser.
Oslo politidistrikt hadde i 2010 en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 117 dager.
Restanser – saker eldre enn 12 måneder:
Politiets saksbehandlingstid beregnes fra anmeldelse registreres i STRASAK (politiets straffesakssystem) til det foreligger påtaleavgjørelse i saken. En straffesak registreres som en sak i restanse dersom den ikke er avgjort med en påtaleavgjørelse innen 3 måneder etter at saken ble anmeldt.
Det er innledningsvis grunn til å presisere at tall over saker eldre enn 12 måneder ikke betyr at disse sakene har blitt liggende ubehandlet i mer enn ett år. Saksbehandlingstiden begynner å løpe fra anmeldelsestidspunkt, selv om politiet på dette tidspunkt ikke har identifisert en mulig gjerningsperson. Også saker under etterforsking vil stå som restanser i politiets arbeidsstatistikk.
Restanser – ikke påtaleavgjorte saker eldre enn 12 måneder – etter politidistrikt:
Ikke påtaleavgjorte saker eldre enn 12 måneder:
Oslo politidistrikt1 410
Østfold politidistrikt421
Follo politidistrikt245
Romerike politidistrikt275
Hedmark politidistrikt572
Gudbrandsdal politidistrikt115
Vestoppland politidistrikt258
Nordre Buskerud politidistrikt24
Asker og Bærum politidistrikt103
Sondre Buskerud politidistrikt222
Vestfold politidistrikt1 17
Telemark politidistrikt132
Agder politidistrikt190
Rogaland politidistrikt535
Haugaland og Sunnhordland politidistrikt177
Hordaland politidistrikt692
Sogn og Fjordane politidistrikt119
Sunnmøre politidistrikt1 13
Nordmøre og Romsdal politidistrikt136
Sør-Trøndelag politidistrikt415
Nord-Trond el ag politidistrikt126
Helgeland politidistrikt65
Salten politidistrikt126
Midtre Hålogaland politidistrikt102
Troms politidistrikt120
Vestfinnmark politidistrikt142
Østfinnmark politidistrikt88
Sum7 040
Merknad til tabell over:
Tabell innhentet fra riksadvokaten, som reiser spørsmål om påliteligheten til statistikken. Riksadvokatembetet opplyser om at de vil ta spørsmålet om påliteligheten til statistikkene med Politidirektoratet.
Saken har vært forelagt riksadvokaten, blant annet for å skaffe til veie tallmateriale, men også fordi overordnet faglig ledelse av straffesaksbehandlingen ligger til riksadvokaten. Riksadvokaten skriver i sitt brev til departementet at han er bekymret for restanseutviklingen i politiet, og har derfor i sitt mål og prioriteringsskriv til politimestrene angitt to særlige utfordringer for straffesaksbehandlingen i 2011:
”I mange politidistrikter er saksbehandlingstiden i voldssaker med frist ikke tilfredsstillende, og det er for store restanser av ikke påtaleavgjorte saker, især i de eldste restansegruppene. Politimestrene i disse distriktene må iverksette nødvendige tiltak for å bedre resultatene på disse to områdene.”
Videre opplyser riksadvokaten i sitt brev at de alvorligste sakene er prioritert. Dette innebærer at disse sakene skal gis forrang ved politidistriktenes straffesaksbehandling dersom det er knapphet på ressurser, og de skal oppklares så langt råd er.
Tiltak:
Frem til påtaleavgjørelse har politiet i utgangspunktet selv herredømme over saksbehandlingen (etterforsking og påtale), og i denne perioden er sakene mest påvirket av politiets egen saksbehandlingskapasitet. Det betyr at en budsjett- og bemanningsmessig styrking av etaten vil være det viktigste tiltaket, sammen med organisering, ledelse og kompetanse. Blant annet derfor har det vært viktig for regjeringen å øke ressursene til politiet.
Bevilgningen til politi- og påtalemyndighet er økt fra 8,2 milliarder kroner i 2005 til 12,2 milliarder kroner i 2011, en vekst på 4,0 milliarder kroner (48,8 prosent). I 2010 ble budsjettet økt med hele 1,3 milliarder kroner, hvilket er tidenes største økning i politibudsjettet. Denne veksten er videreført i 2011. Bevilgningen til politi- og påtalemyndighet er i 2011 i tillegg økt med 547 millioner kroner.
For å øke tilgangen på politiutdannet personell har regjeringen økt opptaket av studenter til Politihøgskolen fra 360 i 2006 til rekordhøye 720 studenter i 2010. Opptaket på 720 studenter er videreført i 2011.
Vi har dessuten i tildelingsbrevene for 2011 til Politidirektoratet og riksadvokaten bedt om at de må samarbeide for å snu utviklingen med økte restanser for saker eldre enn 12 måneder.
Jeg vil i 2012 komme til Stortinget med en melding om politireformen – videreutvikling av politi- og lensmannsetaten. Her vil jeg blant annet komme inn på temaer som organisering, ledelse og kompetanse.