Skriftlig spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:704 (2010-2011)
Innlevert: 18.01.2011
Sendt: 18.01.2011
Besvart: 26.01.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Sonja Irene Sjøli (H)

Spørsmål

Sonja Irene Sjøli (H): Undertegnede er kjent med at Helsedirektoratet har utarbeide retningslinjer for HPV (Humant papillonvirus)testing) uten at det foreligger noen evaluering av nåværende praksis. Jeg oppfattet helseministerens svar på mitt spørsmål fra 8. desember 2010 at det skulle gjøres en ny vurdering før den endelige beslutning om bruk av HPV test i sekundærscreening ble tatt.
Hva mener helse- og omsorgsministeren egentlig, og hva vil hun nå foreta seg for så sikre et forsvarlig tilbud for testing av HPV?

Begrunnelse

Humant papillomavirus (HPV) er årsak til celleforandringer og kreft i livmorhalsen hos kvinner. Testing av HPV er derfor innført som en del av det nasjonale screeningprogrammet for livmorhalskreft. Det har siden HPV-testing ble innført 1. juli 2005 vært forutsatt at det skal gjennomføres en evaluering av bruk av HPV-tester i Norge og at en slik evaluering skal danne grunnlaget for evt. endringer i medisinske retningslinjer og anbefalninger. Et bredt fagmiljø og svært mange andre inklusive Kreftforeningen, Gynkreftforeningen og Norges kvinne- og familieforbund engasjerte seg sterkt rett før jul mot Helsedirektoratets forslag for å sikre at norske kvinner fortsatt skulle få et godt tilbud innen kreftforebygging og at det måtte gjennomføres en evaluering FØR man gjorde noen endringer i dagens bruk av HPV-tester. Dette ble støttet av Helseministeren som grep inn og stoppet Helsedirektoratets forslag.
Helseministeren lovet at det skulle gjennomføres en evaluering FØR man evt. foreslo endringer i bruken av HPV-tester i Norge. 15. desember 2010 hadde Helsedirektoratet utarbeidet nye retningslinjer uten å rådføre seg med fagmiljøet og uten først å gjennomføre en evaluering.
Helsedirektoratets forslag vil ekskludere en norskutviklet test som 5 av 11 sykehus i Norge i dag benytter. I sitt svar 8. desember 2010 sier Helseministeren "Hvis det er slik at HPV-test kan bidra til å finne flere forstadier til kreft, må vi finne ut hvordan det kan utnyttes uten at vi samtidig utsetter andre kvinner for risiko." Helsedirektoratet anerkjenner i et intervju i Sykepleien.no at den norske testen, slik den har vært brukt i Norge i over fem år, er like trygg som andre typer tester. Nå når Helsedirektoratet har fastslått at det ikke foreligger noen større risiko ved bruken av noen HPV-tester fremfor andre og det derfor ikke kan henvises til en økt risiko, er det uforståelig hvorfor Helsedirektoratet har slikt hastverk med å få innført nye retningslinjer uten at dette er basert på faglig dokumentasjon av bruken av HPV-tester i Norge eller en evaluering av bruken av HPV-tester i Norge.
De sykehusene som bruker den norske testen kan også fortelle om kostnadsbesparelser på mange millioner kroner sammenlignet med bruk av andre typer tester, tester som Helsedirektoratets forslag til favorisere. Helsedirektoratets forslag vil frata alle disse sykehusene muligheten til å velge det disse fagmiljøene mener er den beste og samtidig den mest kostnadseffektive testen. I tillegg anslår fagmiljøet at opp mot 70 kvinner med kreft kan behandles minst 6 måneder tidligere ved å bruke den norske testen.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft ble innført i Norge i 1995. Hensikten var å kvalitetssikre og effektivisere den praksis som gjennom mange år hadde utviklet seg gjennom å ta celleprøver fra livmorhalsen på friske kvinner for å avdekke forstadier til livmorhalskreft. Sammenhengen mellom Humant papilloma virus (HPV)-infeksjoner og livmorhalskreft har vært kjent lenge, og det er derfor utviklet en rekke HPV-tester for påvisning av slik infeksjon. De fleste kvinner får en HPV-infeksjon i livsløpet, men få kvinner utvikler forstadier til kreft, og bare et fåtall av disse vil senere få livmorhalskreft. Identifikasjon av de relativt få kvinner som har forstadier til kreft krever systematisk innsats. For å sikre at denne systematikken blir ivaretatt, gjennomføres masseundersøkelsen etter fastlagte nasjonale systemer.
Dagens screeningprogram drives av Kreftregisteret. For å sikre god faglig utvikling har Helsedirektoratet oppnevnt en rådgivningsgruppe med bred representasjon fra ulike fagmiljøer, herunder representanter utpekt av Den norske patologforening, Norsk forening for klinisk cytologi, Norsk gynekologisk forening, Norsk forum for gynekologisk onkologi, Norsk forening for allmennmedisin, Bioingeniørfaglig institutt, Norsk forening for mikrobiologi, og Nasjonalt referanselaboratorium for HPV. For å ta stilling til råd fra rådgivningsgruppen har Helsedirektoratet også opprettet en styringsgruppe med representanter som er oppnevnt av de regionale helseforetakene, fra Kreftregisteret og fra Norsk forening for allmennmedisin. Styringsgruppen ledes av Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet har et ansvar for å bidra til å sikre forsvarlige helsetjenester. Ifølge direktoratet er det diskutert ulike løsninger med tanke på å legge til rette for bruk av best mulige tester i Norge. Helsedirektoratet valgte i første omgang å anbefale at man skulle slutte å bruke HPV-test i sekundærscreening, og at HPV-test skulle fjernes fra poliklinikkforskriften fra og med 1. januar 2011. Dette forslaget ble møtt med betydelig motstand fra forskjellige faglige miljøer. I desember 2010 ba derfor departementet Helsedirektoratet om å gjøre en ny vurdering i saken.
Det har vært fremført kritikk mot at man endrer retningslinjene før forsøksprosjektet med bruk av HPV-tester i livmorhalsscreeningprogrammet fra 2005-2010, er evaluert. Ifølge Helsedirektoratet har imidlertid Kreftregisteret informert om at dette prosjektet dessverre ikke har vært innrettet på en slik måte at det vil være mulig å gi sikre svar på nytten av de forskjellige HPV-tester.
Helsedirektoratet vil ferdigbehandle saken om HPV-test i sekundærscreening og fremlegge nye retningslinjer for HPV-testing i screeningprogrammet i løpet av inneværende år. Jeg legger til grunn at forslag til nye retningslinjer vil bli gjenstand for en bred og åpen faglig dialog, der de ulike synspunkter kommer fram før de endelige retningslinjene for bruk av HPV-test i sekundærscreening fastsettes av Helsedirektoratet.