Begrunnelse

At beslutningstakere har et riktig bilde av økonomien for norske bønder er avgjørende for å kunne fatte riktige valg av politikk. Som vi kunne lese i Bonde og Småbruker 17. desember 2010 "Det er ikke alle regnestykker som går opp. Heller ikke det regnestykket som blei satt opp under jordbruksoppgjøret i 2008. Da blei det konkludert med at årsverksinntekta i jordbruket skulle øke med 22 000 kroner. Resultatet blei 0 kroner."

Når det gjelder jordleieutgiftene for norske bønder, har disse økt med over 160 millioner kroner på 10 år. Kostnadsveksten regnes ikke med i totalkalkylen. Dette kom slik til uttrykk i Nationen 16. november 2010 "Totalkalkylen for jordbruket beregner den kostnadsveksten som ligger til grunn for de årlige jordbruksforhandlingene. Jo større kostnadsvekst, jo mer penger må staten og forbrukerne fylle på for at bonden skal få realinntektsvekst. Og her er ikke økt jordleiekostnad med. Dermed blir den inntektsveksten partene presenterer for norske bønder etter forhandlingene, kunstig høy."

I et leserinnlegg i Nationen 24. november av Generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Olaf Godli og Seniorrådgiver i Norges Bondelag Anders Huus, begge medlemmer av Budsjettnemnda for jordbruket, fremkom det at begge faglagene har argumentert med at jordleie bør kostnadsføres i totalkalkylen for jordbruket.
Også bønder, senest i Nationen 6. januar 2010; etterlyser en begrunnelse for LMD sin motstand mot fram til nå å akseptere utgiftsføring av jordleie i totalkalkylen og svar på om LMD vil vurdere å endre standpunkt
Dersom man legger til grunn at omfanget leiejord er ca 40 %, og en middels leiepris antas å være kroner 200, kan jordleieutgiftene anslås til omlag 800 millioner kroner per år; et beløp som altså ikke er utgiftsført i totalkalkylen for jordbruket.