Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:638 (2010-2011)
Innlevert: 10.01.2011
Sendt: 10.01.2011
Besvart: 13.01.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Regjeringen foreslår nå at små aksjeselskap unntas revisorplikt, noe Fremskrittspartiet har foreslått i mange år. Forslaget innebærer en vesentlig lettelse i administrative kostnader for de små selskapene. Statsråden sier imidlertid ingenting om de små stiftelsene.
Vil statsråden vurdere å gi unntak for de aller minste stiftelsene i Norge for revisorplikt?

Begrunnelse

Revisorplikten gjelder dersom man har regnskapsplikt etter regnskapsloven.
Viser til lov om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) Kap. 1 og lov om revisjon og revisorer (revisorloven) Kap. 2
Revisorplikt gjelder foreninger i den grad de er pålagt regnskapsplikt (foreninger med allmennyttige formål: krav til eiendeler med en verdi over 20 mill. kroner eller over 20 årsverk). Regnskapsloven § 1-2 første ledd nr 9.
For stiftelser er det regnskapsplikt/revisjonsplikt fra første krone. Regnskapsloven § 1-2 første ledd nr 10.
Revisorloven Kap. 2 § 2-1 første ledd nr. 5.
Ved utgangen av 2008 var det registrert 8.530 stiftelser i Stiftelsesregisteret.
Tall fra 2007 viser at:

- 3.288 stiftelser hadde en egenkapital med over 1 mill. kr.
- 1.205 stiftelser med egenkapital mellom 500.000 kr og 1 mill. kr.
- 1.439 stiftelser med egenkapital mellom 200.000 kr og 500.000 kr.
- 856 stiftelser med egenkapital mellom 100.000 kr og 200.000 kr og
1.686 stiftelser med egenkapital under 100.000 kr.

Det ønskes opplyst om hva som er bakgrunnen for at stiftelser med egenkapital under 100.000 kr og kanskje liten omsetning (få eller ingen ansatte) er lovpålagt med revisorkrav.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Regjeringen la 17. desember 2010 fram Prop. 51 L (2010-2011) Endringer i revisorloven og enkelte andre lover (unntak fra revisjonsplikt for små aksjeselskaper). Her foreslår regjeringen at aksjeselskaper kan velge bort revisjon dersom de oppfyller følgende tre kumulative terskelverdier:

-har omsetning under 5 mill. kroner
-har balansesum under 20 mill. kroner
-antallet ansatte ikke utfører mer enn gjennomsnittlig 10 årsverk

Forslaget innebærer en vesentlig lettelse i administrative kostnader for de små aksjeselskapene, samtidig som vi ivaretar hensynet til skatte- og avgiftskontrollen og bekjempelse av økonomisk kriminalitet ved å foreslå at skatte- og avgiftsmyndighetene får adgang til å pålegge aksjeselskap som har fravalgt revisjon revisjonsplikt i inntil tre år når nærmere vilkår er oppfylt. Forslaget innebærer også at norske aksjeselskaper og NUFer med begrenset ansvar likestilles når det gjelder krav til revisjon.
Når det gjelder øvrige foretaksformer, er det med regjeringens forslag foreslått å videreføre dagens regler, men med enkelte tilpasninger basert på de foreslåtte nye reglene for aksjeselskaper. Spørsmålet om revisjonsplikten for små stiftelser ble vurdert i revisjonspliktutvalgets utredning i NOU 2008: 12. Utvalget anfører i kapittel 7 bl.a. at

«Stiftelsenes særlige kjennetegn taler etter utvalgets oppfatning for å opprettholde den eksisterende revisjonsplikten for å utøve kontroll med stiftelser. Som selveiende rettssubjekter har ikke stiftelser eiere, som ellers kan bidra til å sikre en forsvarlig forvaltning av virksomhetens midler og utdeling av midler i henhold til vedtektene. Det er dermed en økt risiko for at enkeltpersoner beriker seg enten gjennom, eller på bekostning av, stiftelsen dersom revisors kontroll av forvaltningen og utdelingene bortfaller.
Det særlige kontrollbehovet som gjør seg gjeldende for stiftelser er delvis søkt kompensert ved Stiftelsestilsynets kontroll. Arten og omfanget av Stiftelsestilsynets oppgaver ble imidlertid fastsatt under forutsetning av at alle stiftelser hadde revisjonsplikt. Stiftelsestilsynet er, som påpekt i brevet fra Stiftelsestilsynet, et relativt nyopprettet offentlig tilsyn med ca. 11 ansatte. Disse fører tilsyn med de rundt 9 000 stiftelsene som finnes i Norge. Stiftelsestilsynets tilsyn vil derfor i utgangspunktet være å undersøke misligheter som blir avdekket, ikke å føre en løpende kontroll av samtlige stiftelser. Mange stiftelser er dessuten fritatt for skatteplikt på inntekter som følge av deres ideelle formål, og vil derfor ikke underlegges den kontroll som skattemyndighetene gjennomfører i andre foretak.
(…)
Utvalget har lagt avgjørende vekt på de særlige kontrollbehov som gjør seg gjeldende overfor stiftelser, og Stiftelsestilsynets uttalelser. Utvalget foreslår derfor ikke unntak fra revisjonsplikten for stiftelser.»

I Prop. 51 L (2010-2011) slutter regjeringen seg til utvalgets vurdering av revisjonsplikten for øvrige foretaksformer, herunder stiftelser. I proposisjonens kapittel 7 om «Revisjonsplikt for enkelte andre foretaksformer» står det følgende i punkt 7.3.2.3:

«Utvalget har i utredningens kapittel 7 også vurdert endringer i revisjonsplikt for allmennaksjeselskaper, enkeltpersonforetak, partrederier, statsforetak og interkommunale selskaper, eierseksjonssameier, borettslag og boligbyggelag, samvirkeforetak og foreninger. Utvalget har ikke foreslått endringer i revisjonsplikten for disse foretaksformene. Departementet slutter seg til utvalgets vurderinger på dette punktet, og viser til NOU 2008: 12 kapittel 7.»

Vurderingen på dette punktet omfatter også stiftelser, da disse er omfattet av henvisningen til NOU 2008: 12 kapittel 7. Ved en inkurie har imidlertid den eksplisitte henvisningen til stiftelser falt ut av opplistingen av andre foretaksformer i proposisjonen punkt 7.3.2.3.
Spørsmålet om unntak fra revisjonsplikt for små stiftelser ble med andre ord vurdert i forbindelse med oppfølgingen av revisjonspliktutvalgets utredning, NOU 2008: 12. I Prop. 51 L (2010-2011) Endringer i revisorloven og enkelte andre lover (unntak fra revisjonsplikt for små aksjeselskaper) har regjeringen, i tråd med utvalgets vurdering, foreslått å videreføre gjeldende revisjonsplikt for stiftelser. Den manglende henvisningen har ingen konsekvenser for regjeringens lovforslag, som er riktig utformet.