Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:621 (2010-2011) Innlevert: 05.01.2011 Sendt: 10.01.2011 Rette vedkommende: Fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren Besvart: 21.01.2011 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud
Gjermund Hagesæter (FrP): Ifølge E24.no i dag 5/1-11 uttaler tidligere SP-statsråd Eivind Reiten følgende: "Jeg tror det er et enormt effektiviseringspotensial i offentlig sektor. Det er definitivt rom for å utfordre deler av staten med mer konkurranse. Dette vil kunne stimulere både privat og offentlig sektor til å gjøre det bedre."Er kommunalministeren enig eller uenig i denne uttalelsen?
Rigmor Aasrud: Jeg viser til spørsmål til skriftlig besvarelse fra representanten Hagesæter av 5. januar, mottatt her 10. januar. Siden spørsmålet gjelder forhold i staten, besvares det av meg som fornyings-, administrasjons- og kirkeminister. Jeg er enig i at det er potensial for effektivisering av offentlig sektor. Derfor arbeider både regjeringen og statlige etater med effektivisering og bedring av oppgaveløsningen. Et viktig virkemiddel i effektiviseringen er bruk av IKT. Jeg kan nevne en rekke eksempler: - Tall fra Skattetaten indikerer at kostnadene ved manuell behandling av mva-skjemaer er ni ganger så høy som for dem som rapporterer elektronisk. Gjennom bruk av IKT frigjøres således ressurser til andre oppgaver. Skatteetaten har også erfart at brukerne ønsker digitale løsninger. Elektronisk bestilling av skattekort har økt fra ca 20 prosent i 2003 til nærmere 60 prosent i 2008. Mens 20 prosent av næringsdrivende leverte selvangivelse på nett i 2002, var dette tallet i 2008 økt til over 80 prosent. Etter at Skatteetaten begynte å tilby forhåndsutfyllt selvangivelse på nett, har de spart inn ca 800 årsverk på dette området.- Gjennom gode nettjenester og andre fornyingstiltak har Lånekassen halvert behandlingstiden fra 16 til 8 dager. I dag får 65 prosent av alle kunder svar på søknaden sin etter ett døgn. Antall telefonhenvendelser er redusert fra 1,5 millioner i året til om lag 450 000. Lånekassen har redusert bemanningen med nærmere 20 prosent – fra 390 til 320 ansatte på fire år, og dermed spart inn om lag 50 millioner årlig på driftsbudsjettet. - Et annet eksempel er automatisk frikort for egenandeler på helsetjenester, som ble innført 1. juni 2010. Ordningen skal gi store besparelser for forvaltningen. Brukerne får automatisk tilsendt frikort til folkeregistrert adresse når de har betalt egenandeler over egenandelstaket. I løpet av 3 til 5 år vil tiltaket gi en gevinst på 150 årsverk.- Ny nettjeneste for anmeldelse av tyveri skal bidra til mer tilgjengelige tjenester og mer effektiv ressursbruk i politiet. - Sesjon til militæret kan nå gjennomføres på nettet. I januar 2010 valgte 97 prosent av 1992- kullet å bruke nettjenesten. Dette gir store besparelser for forsvaret.- Fra 1. juli i år skal alle statlige virksomheter være i stand til å motta elektronisk faktura på standardformat. Nåverdien av denne endringen er beregnet til 1,1 mrd kroner i et 10-årsperspektiv. For leverandørene viser analysen en positiv nåverdi beregnet til om lag 178 mill. kroner i en tilsvarende periode. Analysen viser at det også kan oppnås betydelige positive virkninger både i staten og i næringslivet. I tillegg kommer trolig vesentlige potensielle gevinster for kommunesektoren og deres leverandører dersom et slikt krav også skulle omfatte kommunene. - Helsedirektoratet har startet utprøvingen av elektroniske resepter ved legekontorer og apotek. I dag sendes 27 millioner resepter på papir og faks. Det antas at ordningen vil gi kvalitetsmessige og samfunnsøkonomiske gevinster. Jeg er derimot ikke enig i at å utfordre staten med mer konkurranse i dag, nødvendigvis er det beste eller det eneste svaret på behovet for å effektivisere oppgaveløsningen i staten. Jeg vil minne om at de fleste oppgaver som statlige etater i dag har ansvaret for, er myndighetsutøvelse. Etter mitt syn vil det ikke være en god løsning å konkurranseutsette slike oppgaver. Oppgaver som også markedet kan løse, er i dag i stor grad enten overlatt til markedet eller eksponert for konkurranse. Dette gjelder for eksempel telekommunikasjonssektoren og kraftsektoren. Førstnevnte er et eksempel på oppløsning av et tidligere offentlig monopol. Der har en i dag et fritt marked med en rekke private aktører. Kraftsektoren er eksempel på at en har foretatt reguleringsreform som har bidratt til konkurranse mellom en rekke i hovedsak offentlige eide aktører der disse tidligere hadde monopol i lokale geografiske markeder. Den norske modellen bygger på et utstrakt samspill mellom offentlig og privat sektor. Jeg vil minne om at det offentlige i 2009 kjøpte varer og tjenester for 386 mrd. kroner (hvorav oljesektoren sto for 58 mrd. kroner). På en del områder er konkurranse lite egnet. Det framgår av Soria Moria 2-erklæringen at Regjeringen ikke vil privatisere eller kommersialisere grunnleggende velferdstjenester. For mange velferds- og omsorgstjenester gjør både sosiale fordelingshensyn og hensynet til den enkelte bruker at det offentlige bør ha ansvaret for grunnleggende tjenester. Innenfor flere av disse områdene samarbeider det offentlige med private aktører og ideelle organisasjoner. Ideelle organisasjoner har høy kompetanse og stort engasjement, og kan presentere nye løsninger på velferdsutfordringene.