Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:595 (2010-2011)
Innlevert: 20.12.2010
Sendt: 20.12.2010
Besvart: 04.01.2011 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Hvordan vil utenriksministeren reagere overfor det hviterussiske regimets hardhendte håndtering av opposisjonen i landet og motkandidatene til den sittende presidenten, og hvilke konsekvenser bør dette få for Hviterusslands bestrebelser på å bli en del av det europeiske samarbeidet på ulike områder?

Begrunnelse

Flere hundre opposisjonspolitikere, journalister og aktivister har blitt regelrett banket opp og arrestert under demonstrasjoner på Uavhengighetsplassen i Minsk hvor flere titalls tusen demonstranter samlet seg i protest mot det de mener er et presidentvalg preget av manipulasjon og fusk. Det synes også å ha vært provokatører innblandet i urolighetene, bl.a. i forsøket på å storme regjeringsbygningene, ifølge kilder i opposisjonen. Fredelige demonstranter ble angrepet av spesialstyrker. Blant dem som er banket opp og arrestert er presidentkandidatene Vital Rymasheuski, Andrei Sannikov, Rygor Kastusev og Nikalai Statkevich. I tillegg til kandidatene skal eksempelvis hele ledelsen for det hviterussiske kristendemokratiske partiet være arrestert. Det gjelder foruten presidentkandidaten Vital Rymasheuski, Paval Seviarynets og Aliaksei Shein fra partiledelsen og generalsekretæren Dzianis Sadouski. Den rettslige oppfølging ventes å starte omgående og opposisjonen frykter at de arresterte kan få lange fengselsstraffer. Dette skjer samtidig med at Hviterussland har blitt invitert inn i så vel Østersjøsamarbeidet som EUs partnerskap for den nordlige dimensjon på observatørbasis.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Den brutale måten urolighetene etter presidentvalget 19.12.2010 ble håndtert på av hviterussiske myndigheter, er helt uakseptabel. Dette gjorde jeg klart i en uttalelse hvor jeg fordømte voldsbruken mot demonstranter og arrestasjonene av flere opposisjonsledere, journalister og representanter for det sivile samfunn.
I samme uttalelse beklaget jeg også at heller ikke dette valget ser ut til å ha blitt gjennomført på en fri og rettferdig måte. I sine foreløpige konklusjoner etter valget peker observatører fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og OSSEs parlamentarikerforsamling på flere viktige mangler ved valget. Dette illustrerer at Hviterussland fremdeles har et langt stykke å gå før forpliktelser landet har påtatt seg som medlem av OSSE, er oppfylt.
Norges syn på valggjennomføringen og på myndighetenes håndtering av urolighetene etter valget vil også bli gjort kjent direkte overfor hviterussiske myndigheter.
Vi ønsker å se Hviterussland fullt integrert i Europa som et fritt og demokratisk samfunn. Det forutsetter at landets myndigheter respekterer grunnleggende normer for menneskerettigheter og demokrati. Her må vi ta i bruk flere virkemidler og felles for de fleste er at Norges bidrag vil være mest effektivt når vi opptrer sammen med våre internasjonale partnere, ikke minst med de andre nordiske land.
Parallelt med EU har Norge i flere år opprettholdt visse tiltak, blant annet reiserestriksjoner, rettet mot hviterussiske myndighetspersoner som har hatt ansvar for uregelmessigheter og uakseptable hendelser ved tidligere valg. På bakgrunn av enkelte positive utviklingstrekk for et par år tilbake, ble de fleste av disse tiltakene suspendert. Status for disse kommer opp til ny vurdering i høst. Den seneste utviklingen i landet vil da selvsagt telle med i den vurderingen vi vil gjøre – og det vil skje i nær kontakt med våre nordiske naboer og med EU.
Minst like viktig er det å støtte opp om de krefter i landet som arbeider for å fremme demokrati og styrke respekten for menneskerettighetene. Et viktig virkemiddel er den økonomiske støtten som blant annet Norge gjennom flere år har gitt prosjekter med en slik innretning. Denne type støtte vil vi fortsette å gi.
Både i Hviterussland og andre land har vi erfart at en isolasjonslinje ikke bringer ønskede resultater. Svaret på den siste tidens begivenheter i Hviterussland ligger derfor neppe i å redusere vår kontakt med landet – en kontakt som allerede i utgangspunktet er begrenset. Europas dører er ikke lukket for Hviterussland, men landets myndigheter må også i praksis vise at landet hører hjemme i det europeiske verdifellesskap.
Jeg vil for øvrig også vise til omtalen av Hviterussland i møtene i Stortingets europautvalg 30.11.2010 og 19.10.2010.