Trine Skei Grande (V): Er statsråden enig med Utlendingsdirektoratet i at utlendingsloven § 23, jf utlendingsforskriften § 6-1 første ledd må tolkes slik at en håndballtrener som er utdannet idrettslærer fra universitetet i Zagreb verken er ”faglært” eller innehar ”spesielle kvalifikasjoner”, og hva mener i så fall statsråden at ”spesielle kvalifikasjoner” betyr?
Begrunnelse
Undertegnede har blitt kontaktet av Røros idrettslag om et avslag på oppholdstillatelse for en håndballtrener fra Kroatia. Røros har i de siste årene satset på håndball som idrett og har i den forbindelse blant annet bygget en ny spillerhall med tre treningsflater. Det har imidlertid vist seg vanskelig å rekruttere høyt skolerte trenere. Røros har fått tak i NN fra Kroatia som er villig til å flytte til Norge for å trene Røros for å bringe Røros til nye håndballhøyder. NN har nå fått avslag på sin søknad om oppholdstillatelse med begrunnelse i at han ikke oppfyller kravet i utlendingsloven § 23 og at Røros idrettslag ikke har et håndballag i 1. divisjon.
NN er utdannet idrettslærer fra universitetet i Zagreb, med spesialisering i håndball. Norsk håndballforbund har i forbindelse med søknaden sendt brev til UDI der de viser til at norsk håndball har hatt en sterk vekst de senere årene og har blitt den tredje største idretten i Norge. Håndballforbundet skriver at det har vist seg både nødvendig og ønskelig med tilsig av internasjonale spillere og trenere til norske klubber. Videre understreker Håndballforbundet at NN er en høyt utdannet og erfaren trener med solid spillerbakgrunn. De trekker også fram at Kroatia (og tidligere Jugoslavia) er en sterk ballnasjon.
Fra august 2002 ble det innført en årlig kvote for faglærte/spesialister. Kvoten ble satt til 5000 faglærte/spesialister. Til nå har aldri kvoten vært fylt opp.
I St.meld. nr. 18 (2007-2008) Arbeidsinnvandring kan vi lese følgende om spesialistkvoten:
” For å få tillatelse som faglært/spesialist må søkeren være fagutdannet. (…) Som et alternativ til fagutdanning, kan søkeren ha såkalte spesielle kvalifikasjoner. Dette dekker to tilfeller: For det første er spesielle kvalifikasjoner aktuelt innenfor yrker der det finnes en fagutdanning, men hvor søkeren ikke har slik fagutdanning eller bare har deler av fagutdanningen. Søkeren kan da anses som faglært dersom vedkommende har ervervet tilsvarende kompetanse gjennom tilstrekkelig praktisk erfaring, eventuelt i kombinasjon med en viss opplæring, på det aktuelle fagområdet. For det andre er spesielle kvalifikasjoner aktuelt når det dreier seg om en kompetanse som det ikke er mulig å oppnå gjennom formell utdanning og som derfor er ervervet gjennom praktisk erfaring. Det vil bero på en konkret vurdering om søkeren kan sies å ha spesielle kvalifikasjoner.”