Skriftlig spørsmål fra Jon Jæger Gåsvatn (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:550 (2010-2011)
Innlevert: 15.12.2010
Sendt: 16.12.2010
Besvart: 21.12.2010 av arbeidsminister Rigmor Aasrud

Jon Jæger Gåsvatn (FrP)

Spørsmål

Jon Jæger Gåsvatn (FrP): Vil statsråden legge til rette for en økt brukt av gradering i attføring/trygdesaker slik at arbeidstakere i større grad kan få anledning til å utnytte sin reelle arbeidsevne?

Begrunnelse

Undertegnede har fått henvendelse fra en person som har fått diagnosen Bechterew. Vedkommende er avhengig av regelmessig trening. Han har forsøkt seg frem og funnet ut at han kan klare å kombinere 80 % arbeid med den daglige treningen han har behov for. Vedkommende vil på nyåret passere grensen på 52 uker i forhold til sykmelding og har fått beskjed fra NAV at det ikke går an å være 20 % attført eller trygdet. Vedkommende har et sterkt ønske om å kunne arbeide 80 % så lenge han kan klare det, men dagens regelverk gir ham ikke den muligheten. I mange sammenhenger snakkes det om å utnytte arbeidskraften både lenger og bedre, men dagens system legger ikke til rette for det.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: Rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad ble fra 1. mars 2010 erstattet av arbeidsavklaringspenger.
Arbeidsavklaringspengene skal gi mottakerne økonomisk trygghet og legge til rette for at flere raskere skal komme i arbeid. Arbeidsavklaringspenger gis derfor til personer som av helsemessige årsaker har fått sin arbeidsevne nedsatt med minst halvparten og som har behov for aktiv behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten for å bli i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid som han eller hun kan utføre.
Det går fram av Ot.prp. nr. 4 (2008-2009) Om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner)at departementet mente at utgangspunktet for en ny ytelse må være at alle mottakerne skal ha det samme inngangsvilkåret og at arbeidsevnen skal være redusert med minst halvparten når arbeidsavklaringspengene innvilges. Stortinget sluttet seg til departementets vurderinger. Jeg har derfor ingen planer om å redusere inngangskravet for å få arbeidsavklaringspenger.
Jeg viser imidlertid til at det i regelverket for arbeidsavklaringspenger er lagt til rette for å stimulere personer som allerede mottar ytelsen til å øke arbeidsinnsatsen ved at arbeidsavklaringspengene først skal falle bort når mottakeren arbeider 60 prosent, og at arbeidsinnsatsen kan trappes opp til 80 prosent i inntil seks måneder for personer som er nær ved å komme i fullt arbeid.