Svar
Knut Storberget: Nye digitale verktøy gir barn gode muligheter for kommunikasjon. Men med stor frihet følger også stort ansvar, og den digitale medieverden stiller i så henseende ofte større krav enn barn og unge klarer å leve opp til. Mye blir sagt og gjort i den virtuelle verden som man ellers ville kviet seg for. Digital mobbing kan skje ved å sende ubehagelige eller truende meldinger enten via SMS, chat-programmer som MSN, e-post eller på sosiale nettsamfunn. Enkelte publiserer bilder eller video de selv har laget eller mottatt som viser et offer i en situasjon som kan være svært nedverdigende, eller oppretter såkalte hatgrupper på nettsamfunn som for eksempel Facebook.
Slik atferd kan gi grunnlag for strafferettslige reaksjoner. Bestemmelsene i straffeloven 1902 §§ 227 om trusler og 390a om sjikane er særlig aktuelle. Førstnevnte bestemmelse rammer alle former for trusler, enten de er fremsatt ansikt til ansikt, per sms eller annet medium. Straffen er bøter eller fengsel inntil 3 år, men strafferammen kan utvides til 6 år dersom det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter. Bestemmelsen i § 390a rammer den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred, og straffen er bøter eller fengsel inntil 2 år. I dom fra Hedmark tingrett 19. mars 2004 ble en 17 år gammel jente, etter å ha kalt en annen jente for ”hore” i en chattekanal på nettet, idømt en bot på 4.500 kroner, subsidiert fengsel i 9 dager, med hjemmel i denne bestemmelsen. Retten mente at meldingen hadde karakter av offentlig sjikane og mobbing som ikke burde vernes gjennom ytringsfriheten.
Det er heller ikke, uten samtykke, tillatt å filme, ta bilder eller eksponere andre, for eksempel ved å legge bilder ut på nettet eller ved å sende disse videre, jf. åndsverksloven § 45 c og personopplysningsloven. Datatilsynet kan gi pålegg om at lovstridig behandling av personopplysninger skal opphøre, jf. personopplysningsloven § 46. Det kan for eksempel gå ut på at omtale på internett skal slettes. Datatilsynet kan også fastsette en tvangsmulkt dersom et pålegg etter § 46 ikke etterkommes, jf. personopplysningsloven § 47. Eksisterende bestemmelser om straff og sletting vil imidlertid, foruten en preventiv effekt, hovedsakelig ha relevans etter at handlingen er foretatt. På dette tidspunktet vil skaden, i form av krenkelse av barnets privatliv, alt være skjedd. Regjeringen vurderer derfor å foreslå særregler om behandling av barns personopplysninger, jf. høringsnotat 3. juni 2009. Klarere regler vil kunne virke forebyggende, samt øke bevisstheten rundt behovet for å beskytte mindreårige.
Det gjøres for øvrig mye bra arbeid i kampen mot digital mobbing. Innsatsen mot mobbing er et felles ansvar og flere departementer har iverksatt tiltak. Stortingsrepresentanten nevner det forebyggende tiltaket brukhue.com. Videre har Datatilsynet lansert tjenesten Slettmeg.no, hvor det gis råd og veiledning om hvordan å få slettet personopplysninger fra nett. Teknologirådet har lansert kampanjen ”Du bestemmer”, i samarbeid med Datatilsynet, Utdanningsdirektoratet, Senter for IKT i utdanningen og Medietilsynets Trygg bruk-prosjekt. Nettsiden inneholder blant annet quiz, filmsnutter og fakta om digital mobbing, samt oppgaver som skoleklasser kan løse. Slike tiltak er viktige for å bevisstgjøre barn og unge og forebygge digital mobbing.