Svar
Anne-Grete Strøm-Erichsen: Ved vurdering av om førerkort skal inndras eller tilbakeleveres skal førerkortinnehavere med sinnslidelser behandles individuelt, på samme måte som førerkortinnehavere med andre lidelser.
Førerkortforskriften av 19. januar 2004 nr. 298 vedlegg 1 har bestemmelser om hvilke helsekrav som gjelder for de ulike førerkortklassene. Det er en lang rekke ulike helsetilstander som omtales i vedlegget, deriblant psykisk lidelser. Når en førerkortinnehaver ikke oppfyller helsekravene, skal vedkommende ikke kjøre. Hvis tilstanden antas å vare over 6 måneder, skal legen sende melding til fylkesmannen. Denne opplysningsplikten, som går foran taushetsplikten, er hjemlet i helsepersonelloven § 34.
Fylkesmannen sender melding til politiet hvis fylkesmannen finner at førerkortforskriftens helsekrav ikke er oppfylt, og politiet fatter da vanligvis vedtak om inndragning av førerkortet. Når førerkortforskriftens helsekrav igjen er oppfylt, vil vedkommende få førerkortet tilbake.
Selv om førerkortforskriftens helsekrav ikke er oppfylt, kan fylkesmannen med hjemmel i førerkortforskriften vedlegg 1 § 6 gi dispensasjon fra helsekravene. Det må da foreligge en personlig søknad, sammen med de medisinske og andre opplysninger som er nødvendige for å kunne vurdere om trafikksikkerhetsrisikoen er tilstrekkelig lav til at dispensasjon kan gis. Det er således alltid anledning til å kunne få en individuell vurdering.
Førerkortforskriften ble endret på enkelte punkter 1. juli 2010, i hovedsak som tilpasning til nytt førerkortdirektiv i EU. Førerkortforskriften vedlegg 1 § 2 nr. 4 lyder: ”Det må ikke være alvorlig sinnslidelse, vesentlig mental retardasjon eller personlighetsavvik som medfører nedsatt dømmekraft, impulskontroll eller adferdsforstyrrelser, som kan være farlige i trafikken”. Denne bestemmelsen ble ikke endret 1. juli 2010.
For at dispensasjonspraksis skal bli så lik som mulig over hele landet, har Helsedirektoratet med hjemmel i førerkortforskriften vedlegg 1 § 6 gitt fylkesmennene retningslinjer for behandling av førerkortsaker (IS-1348). Disse retningslinjene ble også revidert 1. juli 2010, og det ble da gjort endringer i kap. 13, som omtaler psykiske lidelser. Forskriften var ikke endret på dette punktet, men det var behov for å foreta noen klargjøringer. Disse var ikke ment som skjerping av helsekravene, men klargjøringene ble til dels oppfattet som skjerping, slik at direktoratet valgte å foreta ytterligere presiseringer i september 2010.
Helsedirektoratet har i retningslinjene (IS-1348) pkt. 13.2 gitt slike presiseringer om hva som omfattes av førerkortforskriftens krav:
”Med alvorlig sinnslidelse menes som regel en psykotisk tilstand. Forskriftens helsekrav er ikke oppfylt hvis det foreligger en kronisk psykotisk tilstand, eller det har forekommet flere psykotiske episoder. Hvis det har forekommet en enkeltstående psykotisk episode som har svekket kjøreevnen for mindre enn ett år siden, og det må antas at det er fare for nye psykotiske episoder, er ikke førerkortforskriftens helsekrav oppfylt. Hvis det har forekommet en eller flere psykotiske episoder som har svekket kjøreevnen, og det brukes antipsykotisk medikasjon for å forebygge slike episoder, er forskriftens helsekrav ikke oppfylt. Antipsykotiske medikamenter kan i seg selv ha innvirkning på kjøreevnen, uavhengig av om disse brukes for å forebygge nye psykotiske episoder eller ikke, se kap. 16.
Hvis det foreligger spesielle forhold som utløser en enkeltstående psykotisk episode, som for eksempel rusmiddelbruk, vil ikke forskriftens helsekrav være oppfylt før det er dokumentert fravær av den utløsende faktoren over lang tid, selv om den psykotiske episoden ligger mer enn to år tilbake i tid.
Psykiske lidelser kan gi ulike symptomer og gi nedsatt livskvalitet og arbeidsevne, men likevel være uten betydning for trafikksikkerheten. Det å være uføretrygdet pga. en psykisk lidelse betyr ikke at forskriftens krav ikke er oppfylt. Men hvis en ikke-psykotisk psykisk lidelse medfører personlighetsavvik, impulsivitet eller andre symptomer som nedsetter kjøreevnen og reduserer trafikksikkerheten, kan dette medføre at forskriftens helsekrav ikke er oppfylt. Dette kan for eksempel gjelde depressiv impulspreget suicidalitet.
Noen psykiske lidelser har et episodisk forløp, som bipolar affektiv lidelse, schizoaffektiv lidelse og tilbakevendende depressiv lidelse. Hvis lidelsen er av slik karakter at det har forekommet minst to episoder som har medført nedsatt dømmekraft, impulskontrollsvikt eller atferdsforstyrrelser som kan være farlige i trafikken, selv om disse episodene ikke har vært av psykotisk natur, er ikke forskriftens helsekrav oppfylt.
Personlighetsavvik omfattes av forskriftens krav dersom det er holdepunkter for nedsatt dømmekraft, impulskontroll eller atferdsforstyrrelser som kan være farlige i trafikken.”
Disse presiseringene er utformet på samme måte som andre deler av retningslinjene: Ikke ved noen helseplager er det slik at spesielle diagnoser fører til inndragning av førerkort, men det legges ved alle typer helseplager vesentlig vekt på forhold som må antas å ha trafikksikkerhetsmessig betydning. Slik er det også ved psykiske lidelser. Det skal f.eks. ikke meldes ved enhver bruk av antipsykotika, men bare når antipsykotisk medisin brukes for å forebygge psykotiske episoder som har innvirkning på kjøreevnen. I dispensasjonssøknadene kan fylkesmennene utøve et individuelt skjønn basert på de medisinske og andre opplysninger som foreligger, mens det må være mindre rom for skjønn ved vurdering av om førerkortforskriftens helsekrav er oppfylt eller ikke.
Både ved psykiske lidelser og andre helseplager er det to hensyn som skal avveies mot hverandre: Hensynet til trafikksikkerheten (også medtrafikanters sikkerhet), og hensynet til den enkelte førerkortinnehavers rettsikkerhet (ved at det skal være gode og lovhjemlede grunner til å miste en opparbeidet rettighet som førerett).
Førerkortforskriftens bestemmelser og de utfyllende retningslinjene er utformet slik at begge disse hensynene kan ivaretas på en optimal måte, også når det gjelder psykiske lidelser.