Borghild Tenden (V): Samferdselsminister, Liv Signe Navarsete, sa til Stortinget i 2007, at vannforvaltningsplanene trolig vil få direkte konsekvenser for bruk av kjemikalier på norske veger, og de miljøskadelige effektene er veldokumenterte.
Hvorfor øker da forbruket av salt på norske veger?
Begrunnelse
Det er godt dokumentert at salt har skadevirkninger på miljøet. i foregående vintersesong ble det i alt brukt 201 000 tonn salt på norske veier.
Det Svenske Vegverket reduserte sitt saltforbruk på veinettet i perioden fra 2000 til 2005, samtidig som antall ulykker i vintermånedene gikk ned. Det kan derfor godt tenkes at saltmengden kan reduseres uten at dette går på bekostning av trafikksikkerheten. Rapporteringen rundt hvorvidt salt styrker trafikksikkerheten i forhold til f. eks måking, børstebil og oppvarmet sand er usikker og omstridt. Blant annet har SINTEFs rapporter om at salting reduserer trafikkulykker vært kritisert. Etter den siste måneds avsløringer om offentliges "kjøp" av rapporter, er det grunn til å kreve bedre og mer uavhengig forskning av sammenhengene veisalt-trafikksikkerhet.
Bruk av salt er et billigere alternativ isolert sett, men iberegnet totalutgiftene til miljø- og bil- og betongskader, kan det tenkes regnestykket vil fortone seg omvendt.
I desember 2006 ble forskrift om rammer for vannforvaltningen vedtatt. Forskriften gir rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. På et skriftlig spørsmål i Stortinget i 2007 sa daværende samferdselsminister, Liv Signe Navarsete, at det ville bli laget forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for å sikre at miljømålene i vannforvaltingen blir oppfylt. Videre sa Navarsete: "Forvaltningsplanene vil trolig få direkte konsekvenser for bruk av kjemikalier på norske veger". Likevel har mengde saltbruk på norske veier økt fra 166000 tonn i 2007 til 201000 tonn i 2009.