Begrunnelse

Store deler av norsk industri sliter med dårlig lønnsomhet og derav manglende vilje til å investere i Norge. Spesielt kraftforedlende industri finner det vanskelig å drive lønnsomt her i landet.
Et eksempel på dette er Norsk Hydro som i fjor la ned store deler av sin aluminiumsproduksjon på Karmøy samtidig som investering samme sted ble utsatt eller i verste fall skrinlagt. Selskapet åpnet i stedet nylig et stort aluminiumsverk i Qatar. I disse dager er det i gjennom pressen blitt kjent at man nå også vil nedlegger pressverket samme sted, noe som medfører at ytterligere nær 100 ansatte mister jobben i tillegg til de over 400 som mistet jobbene i fjor.
Årsaken til at Norsk Hydro og andre selskaper ikke lenger finner det interessant å drive eller investere i Norge er sammensatt. Generelt dårlige rammebetingelser med særnorske avgifter og utslippskrav, byråkrati og skjemavelde medvirker til denne utviklingen. Et høyt kostnadsnivå i tillegg til mangel på kraft til konkurransedyktig pris er også viktige elementer som bidrar til at investeringene flyttes ut av landet.
Norsk aluminiumsindustri er i dag den minst forurensende og den mest energieffektive i verden. Til tross for dette ser det ut til at regjeringen har som målsetting å utfase denne i Norge. Aluminium er etterspurt i dagens marked internasjonalt og vil etter all sannsynlighet være etterspurt i mange år fremover. Ved nedleggelse i Norge vil investeringer og produksjon derfor bli flyttet til steder der man har begrensede eller ingen krav til utslipp, og der man får kraft til konkurransedyktig pris uten å ta hensyn til på hvilken måte kraften produseres.
Det må vel også snart gå opp for regjeringen at dette som for noen kan se ut som god miljøpolitikk, egentlig virker mot sin hensikt. Norge mister betydelig verdiskaping og mange arbeidsplasser, samtidig som vi bidrar til økte utslipp internasjonalt.
Regjeringspartiene lovet før valget i 2005 at de skulle skaffe industrien nok kraft til konkurransedyktig pris bare man kom i regjering. Nå mer enn fem år senere har regjeringen har ikke vært i stand til å levere noe av dette. Resultatet er nedbygging av kraftforedlende industri, tap av verdiskaping og arbeidsplasser.
Undertegnede utfordret nærings- og handelsministeren i skriftlig spørsmål 21. juni i år (Dokument nr. 15:1498 (2009-201))på om regjeringen var positiv til at vi fortsatt skulle ha industriproduksjon i Norge og hva han i tilfelle ville bidra med for at industrien fortsatt skulle finne det interessant å investere og drive i Norge.
I sitt svar skriver statsråden at regjeringen vil skape rammevilkår som styrker den langsiktige verdiskapingen i industrien, og hevder videre bl.a. at man vil gjennomfører særlige tiltak for å styrke krafttilgangen til den kraftintensive industrien.
Det er vel liten tvil om at regjeringen dessverre har gjort det stikk motsatte siden den tiltrådde i 2005.