Skriftlig spørsmål fra Frank Bakke-Jensen (H) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:497 (2010-2011)
Innlevert: 09.12.2010
Sendt: 10.12.2010
Rette vedkommende: Landbruks- og matministeren
Besvart: 17.12.2010 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Frank Bakke-Jensen (H)

Spørsmål

Frank Bakke-Jensen (H): Kan statsråden redegjøre for hjemmelen til at Mattilsynet i ulike saker prioriterer slik at forvaltningslovens bestemmelser er satt til side, i tilfelle hvilke sakstyper er dette, og ser ikke statsråden at dette er en situasjon som i tilfelle burde vært tatt opp i Stortinget, for eksempel i forbindelse med budsjettet?

Begrunnelse

I Fiskaren 8. desember 2010 stod det om en sak der Koreaneren Henry Yoo har investert 40 millioner kroner i undersøkelser, anlegg og produksjonslinje for kongesnegl på Skjervøy. En søknad om midlertidig eksporttillatelse mottok Nordic Intermaritim aldri svar på. I svaret fra Fiskeri- og kystdepartementet fremgår det "Mattilsynet har mange utfordringer som har høyere prioritet enn kongesnegl og har derfor bare i begrenset grad hatt mulighet til å prioritere arbeid knyttet til mulig eksport av kongesnegl."
Forvaltningsloven sikrer private enkelte rettigheter i møte med offentlig saksbehandling, herunder krav til saksbehandlingstid og foreløpig svar.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Det er ikke gjort unntak fra forvaltningsloven for Mattilsynets virksomhet, og loven skal i prinsipp ikke settes til side i forbindelse med Mattilsynets prioritering av saker. Dette betyr også at Mattilsynet har en plikt til å forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Dersom det må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares, skal Mattilsynet snarest mulig gi et foreløpig svar, jf. forvaltningsloven § 11a)
I dette konkrete tilfellet opplyser Mattilsynet at de ikke kan se å ha mottatt en henvendelse vedrørende eksport fra Nordic Intermaritim. Dermed skal heller ikke Mattilsynet ha brutt forvaltningslovens § 11a).
De viktigste oppgavene for Mattilsynet er knyttet til målene om trygg mat, friske dyr og planter samt god dyrevelferd, selv om Mattilsynet også skal ivareta hensynet til markedsadgang i utlandet, jf matloven § 1. Innenfor Mattilsynets rammer må tilsynet vurdere hvor mye ressurser de skal bruke på produkter som i utgangspunktet ikke tilfredsstiller vårt nasjonale eller EU sitt regelverk for trygge næringsmidler.
Det er et detaljert og omfattende regelverk knyttet til produksjon og omsetning av skjell, pigghuder og snegler. Produsenten har ansvaret for både å sette seg inn i regelverket og for å etterleve kravene i regelverket. Mattilsynet har som forvaltningsorgan som oppgave å informere og veilede om regelverket. Mattilsynet opplyser at de i forbindelse med denne saken har deltatt på flere møter og samlinger der det har vært informert om regelverket. Mattilsynets veiledningsplikt synes dermed å være oppfylt.
En rekke land krever at det utstedes en sunnhetsattest fra eksportlandet, der Mattilsynet godtgjør at varene oppfyller kravene etter det norske næringsmiddelregelverket. Hvis nivået av uønskede fremmedstoffer overstiger grenseverdien for næringsmiddelet, vil Mattilsynet heller ikke kunne utstede en slik attest.
Utover matlovens bestemmelser, skjer de overordnede føringene til Mattilsynet gjennom Prop. 1 S fra Landbruks- og matdepartementet. De tre matdepartementene, Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet legger normalt ikke føringer for hvordan Mattilsynet skal prioritere i enkeltsaker.