Skriftlig spørsmål fra Ib Thomsen (FrP) til kulturministeren

Dokument nr. 15:498 (2010-2011)
Innlevert: 09.12.2010
Sendt: 10.12.2010
Besvart: 17.12.2010 av kulturminister Anniken Huitfeldt

Ib Thomsen (FrP)

Spørsmål

Ib Thomsen (FrP): Hvordan stiller statsråden seg til at det i TV2-avtalen foreligger et konkurransevridende påbud om å distribuere TV2 til en antatt "markedspris" for kabelselskapene, mens parabolselskapene er unntatt det samme påbudet?

Begrunnelse

Et bærende prinsipp når en snakker om markeder er at disse reguleres av tilbud og etterspørsel. Markedspris er til enhver tid den prisen markedet er villig til å betale for en vare, og begrepet i seg selv er derfor avhengig av den dynamikken som skjer mellom tilbuds- og etterspørselssiden. Med én gang det gjøres inngrep i et marked, vil også markedsprisen som konsept settes på prøve.
Likevel er det altså dette som skjer på med statens avtale med TV2. Siden Kulturdepartementet fortsatt ønsker at en kommersiell allmennkringkaster skal være tilgjengelig i kabelnettet for TV videreføres også formidlingsplikten, men samtidig legges det føringer for at det nå er markedspris som skal betales - en "markedspris" i en situasjon uten dynamikk i verken tilbud eller etterspørsel, altså. I den samme situasjonen må parabolselskapene forhandle om formidling av kanalen, siden det ikke eksisterer formidlingsplikt i paraboldistribusjonen.
Alt dette gjør at kanalmarkedet blir et vridd marked, og hvor fastsettelsen av "markedspris" blir vanskeliggjort.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Jeg vil først presisere at TV 2-avtalen verken inneholder et ”konkurransevridende påbud om å distribuere TV2 til en antatt ’markedspris’” eller annen form for regulering av prisen for retten til å formidle TV 2. Tvert imot har departementet i tilknytning til reguleringen av formidlingsplikt understreket at ”forhandlinger mellom den kommersielle kringkasteren [dvs. TV 2] og kabelselskap (…) skal være gjenstand for frie forhandlinger mellom partene”.
TV 2-avtalen forutsetter at TV 2 Hovedkanalen skal være formidlingspliktig i kabelnett. Formidlingsplikten ble fastsatt i kringkastingsforskriften § 4-2 gjennom kongelig resolusjon 3. desember 2010. Forskriften pålegger kabeleiere å formidle TV 2 ”på markedsmessige vilkår”. Foredraget til den kongelige resolusjonen gjør nærmere rede for dette begrepet. Her presiseres det at begrepet ”markedsmessige vilkår” skal forstås slik at vilkårene så langt som mulig skal samsvare med det partene ville ha kommet frem til gjennom frie forhandlinger. Videre legger departementet til grunn at formidlingsplikten verken skal ha negativ innvirkning på vederlagets størrelse eller innebære en urimelig byrde for distributøren.
Departementet foreslo opprinnelig en plattformnøytral formidlingsplikt. Departementet kom imidlertid til at formidlingsplikten inntil videre fortsatt bare bør omfatte kabelnett, blant annet for å ivareta hensynet til at formidlingspliktreglene skal balansere interessene til den formidlingspliktige kringkasteren og distributøren. Flere forhold taler for at dette er hensiktsmessig. Departementet la primært vekt på at eventuelle tvister om vederlag kan bringes inn for Kabeltvistnemnda, hvis avgjørelser er bindende for partene. Tilsvarende nemndsordning eksisterer ikke for andre distribusjonsplattformer. Behovet for en effektiv tvisteløsningsmekanisme ble for øvrig påpekt av mange av høringsinstansene som uttalte seg om departementets opprinnelige forslag.