Anders Anundsen (FrP): Vil statsråden bidra til at Fremskrittspartiets stortingsgruppe v/kontroll og konstitusjonsfraksjonen får svar på sin henvendelse om hjemmelsgrunnlaget for gjenopptakelse av Treholtsaken, og hvilken hjemmel mener statsråden Gjenopptakelseskommisjonen kan benytte for å gjenåpne en sak ut over bestemmelsene i straffeprosessloven?
Begrunnelse
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker (heretter Gjenopptakelseskommisjonen) vedtok for en tid tilbake å ta opp Treholt-saken til ny behandling.
Gjenåpning av straffesak er betinget av at det fremmes begjæring fra en part, jf Straffeprosessloven § 389. Unntak fra hovedregelen gjelder i tilfeller hvor avgjørelsen som skal gjenopptas retter seg mot en avdød person, jf. straffeprosessloven § 394, annet ledd. Det er i tillegg krav til at det foreligger særlige grunner ved slik gjenopptakelse.
Da Gjenopptagelseskommisjonen siste gang vedtok å gjenoppta Treholtsaken eller bestemte sider av denne, forelå ikke begjæring hverken fra Treholt eller fra påtalemyndigheten. I brev fra Riksadvokaten fremgår det at "Det er ikke mulig for påtalemyndigheten nå å fremsette en formell begjæring om gjenåpning."
Det er naturligvis avgjørende for lovgiver å være tydelig på at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling av saker som forelegges Gjenopptakelseskommisjonen. Derfor er det viktig å avklare hvilket hjemmelsgrunnlag Gjenopptakelseskommisjonen har benyttet når de har vedtatt å ta opp Treholtsaken til behandling.
Jeg tilskrev derfor Gjenopptakelseskommisjonen for å få vite hvilken hjemmel Gjenopptakelseskommisjonen benyttet i denne saken.
Gjenopptakelseskommisjonen har imidlertid avvist å besvare min henvendelse i brev av 23. november 2010 med den begrunnelse at det ikke blir redegjort for enkeltavgjørelser eller begrunnelsen for disse under behandling av en sak.
Som folkevalgt finner jeg det bemerkelsesverdig at Gjenopptakelseskommisjonen ikke vil bidra med informasjon som kan forsikre om at det ikke foregår en forskjellsbehandling av saker i Gjenopptakelseskommisjonen. Dersom slik forskjellsbehandling forekommer er det viktig at Stortingets partier gis anledning til å følge dette opp, eventuelt gjennom forslag om lovendring.
Spørsmålet dreier seg ikke om behandlingen av saken, men om hjemmel for at saken tas til behandling. Dette er et forhold en må anta at Gjenopptakelseskommisjonen har ferdigbehandlet og som ikke vil påvirke sakens videre behandling, med mindre saken er tatt opp i strid med lov.