Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:461 (2010-2011) Innlevert: 06.12.2010 Sendt: 06.12.2010 Besvart: 20.12.2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen
Ketil Solvik-Olsen (FrP): I NRK Debatten 02.12.10 hevdet APs finanspolitiske talsmann Torgeir Micaelsen at dagens regjering ønsker flere gasskraftverk under forutsetning av at de renser CO2-utslippene fra oppstart. Noe annet ville utfordre klimaforliket. Regjeringen har gitt Skogn forlenget konsesjon for et gasskraftverk uten rensing. Et slik kraftverk vil skape betydelige konsekvenser for regjeringens Nasjonale CO2-mål.Kan statsråden bekrefte at regjeringen ønsker å realisere et gasskraftverk på Skogn uavhengig av om de ødelegger regjeringens CO2-mål?
Terje Riis-Johansen: Olje- og energidepartementet har nylig innvilget Industrikraft Midt-Norges søknad om fire års utsettelse av tidspunkt for idriftsettelse av kraftvarmeverket på Skogn og forlengelse av konsesjonens varighet med fire år. Departementet har tatt stilling til søknaden etter energiloven. Selskapets utslippstillatelse er ikke endret. Forhold vedrørende denne er miljøvernmyndighetenes anliggende.Søknaden som er innvilget er en forlengelse av en allerede eksisterende konsesjon. Industrikraft Midt-Norge har hatt endelig konsesjon etter energiloven for bygging og drift av kraftvarmeverket helt siden 2001, og har to ganger tidligere fått utsatt tidspunkt for idriftsettelse og forlengelse av konsesjonens varighet. Forlengelsen av energikonsesjonen innebærer derfor ingen ny politikk fra Regjeringens side.Hvorvidt og hvordan Industrikraft Midt-Norge ønsker å gå videre med prosjektet er usikkert. Selskapet har sett på ulike utforminger av prosjektet underveis, samtidig som prosjektet ikke har blitt realisert i perioden de har hatt konsesjon.I henhold til klimaforliket med Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre er det realistisk å ha et mål om å redusere de innenlandske utslippene med 15-17 millioner tonn innen 2020 i forhold til referansebanene slik den er presentert i nasjonalbudsjettet for 2007, når skog er inkludert. Dette målet står ved lag.Klimakurrapporten presenterer en oppdatert referansebane blant annet basert på perspektivmeldingen. I referansebanen er det lagt til grunn en videreføring av dagens virkemiddelbruk i miljøpolitikken. Klimakurrapporten gjør detaljert rede for hva som er inkludert og ikke inkludert i utslippsframskrivningene. Klimamålet gjelder for innenlandske utslippsreduksjoner i 2020. Det er de samlede nasjonale utslippsreduksjoner som vil bestemme måloppnåelsen.Jeg vil vise til Nasjonalbudsjettet for 2011, hvor det er gjort en vurdering av kostnadsanslagene i Klimakur 2020. Klimakur 2020 og Nasjonalbudsjettet for 2011 viser at kostnadsanslagene som omfatter en betydelig del av mulige utslippsreduksjoner har økt siden 2007-analysen.Jeg vil i tillegg vise til at Regjeringen satser stort på utvikling, testing og demonstrering av ulike teknologier for fangst, transport og lagring av CO2. Målet er at CO2-håndtering skal bli et viktig tiltak for å redusere utslippene av klimagasser og samtidig tilrettelegge for en bærekraftig bruk av energi i en verden hvor energietterspørselen er økende.Regjeringen har en sterk klimapolitisk satsing nasjonalt og internasjonalt, og er en pådriver i de internasjonale klimaforhandlingene. Det er en viktig målsetting for Regjeringen å videreføre dette arbeidet i årene fremover.