Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:452 (2010-2011) Innlevert: 03.12.2010 Sendt: 06.12.2010 Besvart: 10.12.2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa
Bård Hoksrud (FrP): Fremskrittspartiet støttet implementering av 2003/59/EF av 15. juli 2003 om grunnleggende kvalifikasjoner og periodisk etterutdanning for yrkessjåfører, men ønsker i motsetning til regjeringspartiene en minimumsløsning. Tall fra NLF viser nå at transportbransjen får årlige kostnader på minimum 207 millioner til etterutdanning av sjåfører, hvorav 110 mill. i produksjonstap.Hva vil statsråden gjøre for å forhindre frafall av norske sjåfører samt sikre næringen konkurransedyktige rammevilkår på linje med resten av Europa?
Magnhild Meltveit Kleppa: Direktivets hensikt er å bedre trafikksikkerheten, sikre at sjåførene har de nødvendige kvalifikasjonene til å utøve person- eller godstransport i yrkesmessig sammenheng, samt fremme rekruttering og sikre omdømmet til sjåføryrket. Direktivet skisserer to modeller for å erverve grunnleggende kvalifikasjoner, men skisserer kun en modell for etterutdanningen. Denne modellen er felles for hele EU. Når det gjelder grunnut- danningen vil jeg for ordens skyld bemerke at i tillegg til å innføre den fullstendige grunnutdanningen på 280 timer, ble det i yrkessjåførforskriften åpnet for å gjennomføre en komprimert grunnutdanning på 140 timer.Tallene fra NLF antas å vise forbundets beregning av de samlede kostnader ved gjennomføring av opplæringen. Jeg vil imidlertid peke på at en bedre opplæring også har en svært positiv innvirkning på kostnadsbildet ved eksempelvis mer effektiv kjøring, mer miljøvennlig kjøring, bedring av sjåførenes arbeidsmiljø, helse m.m. Det er dermed for tidlig å kunne gi et nøyaktig bilde av kostnader og gevinster, ettersom etterutdanningen for de første bussjåførene skal være gjennomført i løpet av 2011. For godssjåførene må første pulje ha gjennomført etterutdanningen i løpet av 2012. Da det er tilsvarende krav om etterutdanning i samtlige EU-land, er det ikke grunnlag for å si at de norske kravene til etterutdanning medfører forskjellsbehandling i forhold til Europa for øvrig.Jeg kjenner til at det er uro blant tungbilaktørene over at det synes som 2010 vil gi en nedgang i antall førerprøver for de tyngre klasser sett i forhold til 2009. Det har imidlertid alltid vært svingninger i elevtallet og det er ikke like enkelt å ha noen entydig forklaring på denne variasjonen. Hvorvidt innføring av krav om grunnutdanning og etterutdanning for yrkessjåfører har betydning i den sammenheng kan ikke sies med sikkerhet. På generelt grunnlag er det likevel ikke uvanlig at man ved innføring av nye opplæringskrav, og større endringer for øvrig, ser en kortvarig nedgang i antallet førerprøver. Rekrutteringen til sjåføryrkene er imidlertid noe jeg er opptatt av, og jeg vil følge utviklingen i antallet nye yrkessjåfører utover i 2011.