Skriftlig spørsmål fra Jon Jæger Gåsvatn (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:440 (2010-2011)
Innlevert: 03.12.2010
Sendt: 06.12.2010
Besvart: 14.12.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Jon Jæger Gåsvatn (FrP)

Spørsmål

Jon Jæger Gåsvatn (FrP): Kan statsråden tenke seg å utarbeide klare nasjonale retningslinjer for hvilke sanksjoner som skal gis ved brudd på alkoholloven, vi vet at kommunene ønsker selvstyre i forhold til åpningstid, men når det gjelder reaksjoner på brudd på alkoholloven, er det da på sin plass å få nasjonale retningslinjer for det for å sikre en ensartet forutsigbar reaksjonsform?

Begrunnelse

Undertegnede stilte dette spørsmålet i spørretimen den 24. november, men opplevde ikke at selve spørsmålet ble besvart så derfor denne henvendelsen.
En skjenkebevilling bør være lett å få og lett å miste ved brudd på loven. Men en av de store utfordringene vi har, er at det er 430 kommuner i dette landet som har en ulik praksis for og en ulik tilnærming til skjenkekontroll.
Det er forbudt med skjenking av overstadig berusede og skjenking av mindreårige. Men vi hører om kommuner som utfører skjenkekontroll kl. 14 noe som skulle tilsi at det er liten sannsynlighet for å avdekke denne type lovbrudd. Vi ser også kommuner som selv ved gjentatte brudd på alkoholloven nøyer seg med en advarsel. Vi har også hørt om kommuner som skjeler til konkurransevridning med nabokommunen med hensyn til utmåling av straff for overskjenking og skjenking av mindreårige.
Straffereaksjonene blir således forskjellig fra kommune til kommune, det er lite forutsigbart og kan virke vilkårlig hva slags straff skjenkestedene får for samme type lovbrudd.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Det er flere tungtveiende grunner til at det ikke foreslås å innføre nasjonale retningslinjer for reaksjoner ved lovbrudd. Alkoholregelverket gir kommunene stor frihet til selv å vurdere hvordan kontroll skal utføres og til å vurdere reaksjoner, dersom det avdekkes brudd på regelverket.
Forenkling av statlig regelverk uten at kommunene skulle miste sine viktige politiske styringsredskaper var begrunnelsen for at alkohollovens påbud om kommunale alkohol-politiske kontrollutvalg ble opphevet i 2005. På den måten fikk kommunene ytterligere frihet på dette området. Dette er en del av alkoholpolitikkens ansvarsfordeling – staten har ansvaret for å forvalte de statlige virkemidlene og trekke opp rammene for bevillingsordningen, mens kommunene har ansvaret for å innvilge, kontrollere og eventuelt inndra bevillinger.
Bakgrunnen og hovedargumentet for den alkoholpolitiske friheten kommunene har, er deres kjennskap til lokale forhold. Dette er et ansvar kommunene må ha, og også et ansvar kommunene må ta. Det er viktig at kommunene er bevisste sitt ansvar og sørger for å ha en helhetlig og grundig tilnærming til alkoholomsetning i kommunen, også til kontroll og reaksjon.
Det er satt i gang en rekke tiltak for å styrke kommunenes kontroll med overholdelsen av alkohollovgivningen. Helsedirektoratet har satt i gang et kontrollprosjekt med 8 kommuner. Kommunene har ferdigstilt sine rapporter, og resultatene skal danne grunnlag for verktøy som kommunene kan bruke i sin kontrollvirksomhet. I 2009 ble det holdt kurs i kontroll for kontrollører, saksbehandlere og politikere som arbeider med bevillinger. I 2010 har det blitt holdt kurs for politirådene samt for ”sesongkommuner” (kommuner med typiske utfordringer sommer/vinter). I tillegg skal Helsedirektoratet vurdere om vi kan hente inspirasjon fra det svenske STAD-prosjektet som kan bidra til økt overholdelse av regelverket.
Det er i budsjettet for 2011 foreslått bevilget ytterligere 5 mill. kroner for å bidra til økt overholdelse av alkoholloven. Helsedirektoratet legger også til rette for at kommunene skal utarbeide egne rusmiddelpolitiske handlingsplaner. Dette gir kommunene anledning til å se alkohol i en større, herunder helsepolitisk, sammenheng, og ikke bare som næringspolitikk.
Etter mitt syn er det viktig at fleksibiliteten som ligger i dagens system for kontroll og reaksjon, opprettholdes. Det kan ved kontroll avdekkes overtredelser av forskjellig slag, overtredelser av forskjellig alvorlighetsgrad, kombinasjon av flere like og/eller ulike overtredelser, samt at det kan være grunnlag for å vektlegge tidligere overtredelser ved den reaksjonen som gis. Overtredelsenes karakter kan omfatte alt fra brudd på sentrale bestemmelser i alkoholloven, som skjenking til mindreårige, til overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av annen lovgivning, når bestemmelsene har sammenheng med alkohollovens formål. Sett i en slik sammenheng, mener jeg at et fleksibelt system er viktig. To overtredelser av samme bestemmelse i alkoholloven er ikke nødvendigvis likeartede overtredelser som bør få samme reaksjon. Det vil ikke være mulig å regulere alle tenkelige situasjoner, og det er svært viktig at kommunen alltid foretar en konkret vurdering av den enkelte sak i henhold til forvaltningsrettslige prinsipper. Nasjonale retningslinjer vil også kunne medføre fare for at nødvendige konkrete vurderinger ikke lenger vil bli foretatt av kommunene.
Slik jeg ser det gir alkoholloven allerede kommuner svært gode kontroll- og reaksjonsmuligheter. Det er viktig at kommunene tar sitt ansvar og bruker de mulighetene alkoholloven oppstiller. Som nevnt ovenfor har vi satt i gang en rekke tiltak for å øke kunnskapen om og bruken av kontroll- og reaksjonsmulighetene, og jeg vil følge utviklingen nøye.
På bakgrunn av dette mener jeg at kommunene selv er best skikket til å forvalte regelverket, ikke minst sett i sammenheng med den konkrete vurdering kommunen alltid må foreta. Dagens ordning gir nødvendige fleksibilitet, og jeg ønsker ikke å fremme forslag om nasjonale retningslinjer for reaksjoner ved brudd på alkoholloven.