Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:428 (2010-2011)
Innlevert: 02.12.2010
Sendt: 03.12.2010
Besvart: 10.12.2010 av arbeidsminister Rigmor Aasrud

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Walker og Inno Walker brukes av mange som har en funksjonsnedsettelse med spesielt behov for denne typen trening. 26-årsgrensen for å få treningshjelpemidler er fremdeles ikke fjernet, noe som fører til at de over 26 år ikke får dekket utgifter til spesialtilpasset treningsutstyr.
Hvorfor faller Walker og Inno Walker inn under ordningen med 26-årsaldergrense når treningsaktiviteten bidrar til å bedre funksjonsevnen?

Begrunnelse

Walker og Inno Walker kan vise til gode resultater med aktivisering av brukere med diagnoser som blant annet cerebral parese, ryggmarksbrokk, ulike syndromer og diverse muskelsykdommer. I dag hindres voksne i å opprettholde og bedre sine funksjoner ved at de ikke får tilgang på blant annet denne typen treningshjelpemidler. Trening er viktig for alle, og dette gjelder kanskje i enda høyere grad de med ulike funksjonsnedsettelser. En fjerning av dagens kunstige aldersgrense på treningshjelpemidler ville ført til at mange ville fått en bedre helsetilstand og får en bedre hverdag. Det bør, slik jeg ser det også skilles mellom hva som kan regnes som ordinært fritidsaktivitetsutstyr, og hva slags treningsutstyr som benyttes i forbindelse med habilitering.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: Produkter som Walker og Inno Walker er utstyr til gå- og ståtrening og er hjelpemidler som kan bedre funksjonsevnen i dagliglivet. Det følger av folketrygdloven § 10-6 at det kan gis stønad til utstyr som bedrer funksjonsevnen i dagliglivet. Det har imidlertid blitt trukket en grense for å gi støtte mot tiltak og hjelpemidler i forbindelse med trening, sport og hobby.
I forskrift, jf. F15.04.1997 nr 318, er det likevel gjort unntak for utstyr til trening, stimulering og lek og spesialtilpasset utstyr for lek og sport(aktivitetshjelpemidler) til personer under 26 år. Fra 1992 ble det åpnet opp for å gi stønad til hjelpemidler til barn inntil 12 år til trening, stimulering og aktivisering av den motoriske og kognitive funksjonsevnen. Aldersgrensen ble senere hevet til 18 år i 1996 og 26 år i 2003. Begrunnelsen for den seneste utvidelsen var å fange opp unge trafikkskadde.
I Ot.prp. nr. 10 (2003 – 2004)om lov om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover drøftes hva som naturlig faller inn under begrepet ”dagligliv” og om spørsmålet om fritidsaktiviteter burde omfattes. Det ble vist til at en utvidelse av anvendelsesområdet ville kunne utgjøre betydelige beløp og innebære betydelige avgrensingsproblemer, blant annet i forhold til forebyggende helsearbeid, rehabilitering og behandling som er et ansvar for kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Departementet ønsket å unngå en utvidende fortolking av begrepet ”dagligliv”, dvs. at dagliglivet ikke skal anses å omfatte trening, rekreasjon, og fritidsinteresser mv, og mente at det vil være mest hensiktsmessig å foreta avgrensingen i en forskrift. Dette ble tiltrådt av Stortinget i Innst.O.nr.28 (2003-2004). Departementet har så langt ikke endret eksisterende forskrift eller gitt en ny forskrift i medhold av forskriftshjemmelen i folketrygdloven § 10-6 tredje ledd, men forarbeidene til endringen i Ot.prp. nr 10 (2003-2004) gir likevel klare juridiske føringer for den tilsiktede begrensede fortolkningen av begrepet ”dagligliv” i bestemmelsens annet ledd. Senere kjennelser i Trygderetten gir også støtte til en slik fortolking.
Den avgrensende fortolkning av uttrykket ”dagliglivet” som Ot.prp. nr 10 (2003-2004) legger opp til innebærer at det bare kan gis stønad til produkter som Walker, Inno Walker og lignende utstyr til gå- og ståtrening til personer under 26 år.
Andre eksempler på utstyr der det bare kan gis stønad til personer under 26 år kan være fysioterapibenk, diverse treningsapparater, treningsmatter, baller m.m. Videre kan det være diverse typer leker og utstyr som skal gi sansestimulering som lyd, lys og tekstur, PC-spill m.m. Det er ikke krav til at utstyret skal kompensere for en funksjonsnedsettelse, men det stilles krav om at det skal utarbeides en trenings- og stimuleringsplan som vil ligge til grunn for vurdering av behovet når Arbeids- og velferdsetaten skal behandle søknaden.
Et offentlig utvalg som nylig har gjennomgått forvaltning, organisering og finansiering på hjelpemiddelområdet foreslår i NOU 2010: 5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering – Et helhetlig hjelpemiddeltilbud å fjerne aldersgrensen på 26 år for stønad til aktivitetshjelpemidler og utstyr til trening og stimulering. Utvalget peker samtidig på at det er behov for en gjennomgang av dagens regelverk og praksis, ikke bare når det gjelder hva det er rimelig at det offentlige dekker og hva som er å anse som vanlige forbruksartikler, men også når det gjelder hva som er et ansvar for spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.
Høringsfristen for utvalgets forslag gikk ut 15. oktober 2010 og på bakgrunn av høringssvarene arbeider nå departementet med oppfølgingen av utvalgsinnstillingen. Det vil som et ledd i dette arbeidet også bli tatt stilling til om og evt. hvordan utvalgets forslag om 26-årsgrensen skal følges opp.