Arne Sortevik (FrP): I NTP 2010-2019 heter det at "Regjeringen vil bidra til at sjøtransporten kan ta økte deler av godstransporten". Det er bred politisk enighet om målet: Mer transport på sjø. Havner, rederier og deres samarbeidspartnere må arbeide for å bli kostnadseffektive og pålitelige. Rammebetingelser fra offentlig sektor er avgjørende viktig for å nå målet.
Hva gjøres fra SD på politisk nivå for å øke sjøtransportens andel av samlet transportarbeid og hvilke politiske hovedgrep planlegger statsråden for å nå dette målet?
Begrunnelse
Uheldigvis er ansvar for havner og farleder lagt til FKD og ikke til SD. Det er uheldig i forhold til en nødvendig samlet samferdselsmessig politikk når det gjelder så vel samordning av samferdselspolitikken generelt som utviklingen av sjøtransporten spesielt. Undersøkelser viser at for sjøtransport utgjør offentlige avgifter og gebyrer en betydelig del av transportkostnadene, også en langt høyere %-vis andel enn for andre transportformer. En endring av dette vil være et viktig tiltak fra sentrale politiske myndigheter i arbeidet for å øke sjøtransportens andel av godstransporten; flytte transport fra land til sjø. Utvikling av knutepunkt vil også være et viktig tiltak for å samle gods og derved legge til rette for å utnytte sjøtransportens volumfordel. Derfor er det ønskelig med sterkere engasjement fra sentral politisk myndighet når det gjelder utvikling og finansiering av intermodale knutepunkt (knutepunkt der flere enn 2 transportformer møtes). Regjeringens målsetting når det gjelder økt sjøtransport er det full politisk enighet om. Det trengs mer enn enighet om målsetting. Det trengs mer enn fremføring av riksvei til viktige havner. Det trengs betydelig statlig koordinering og det trengs likebehandling av transportformer når det gjelder offentlige avgifter og gebyrer.