Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:426 (2010-2011) Innlevert: 02.12.2010 Sendt: 03.12.2010 Besvart: 10.12.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen
Line Henriette Holten (KrF): Fra ulikt hold har det den senere tid kommet forslag om å bruke inntektene fra CO2-avgiften i petroleumssektoren til å finansiere klimafond for petroleumssektoren eller CO2-rensing av gasskraftverk. Disse og liknende forslag forutsetter at CO2-avgiften tas ut av petroleumsskattsystemet.Hva ville de økonomiske konsekvensene være for staten, og for oljeselskapene, dersom CO2-avgiften og utgifter knyttet til kjøp av utslippskvoter i kvotemarkedet tas ut av petroleumsskattsystemet?
Sigbjørn Johnsen: Det har vært bred politisk enighet om at petroleumsformuen må underlegges en langsiktig og trygg forvaltning. Dette innebærer blant annet at formuen skal komme alle generasjoner til gode, og at forvaltningen skal bidra til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Et viktig virkemiddel for å oppnå dette er at alle statens inntekter fra petroleumsvirksomheten inngår i kontantstrømmen som i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond utland (SPU). Dette gjelder også CO2-avgiften for petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel.Jeg legger til grunn at det i spørsmålet menes at CO2-avgiften skal tas ut av kontantstrømmen som overføres SPU. For øvrig gjør jeg oppmerksom på at verken CO2-avgiften eller selskapenes kjøp av utslippskvoter er en del av petroleumsskattesystemet, men at selskapene på vanlig måte får fradrag for sine kostnader. Petroleumsselskapenes kostnader knyttet til CO2-avgift og utslippskvoter vil ikke påvirkes av forslaget. Imidlertid innebærer forslaget at kostnadene knyttet til CO2-tiltak i petroleumssektoren vil overføres fra selskapene til det offentlige.Handlingsregelen innebærer at bruken av oljeinntekter, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet, over tid skal svare til forventet realavkastning av SPU. Dersom inntektene fra CO2-avgiften for petroleumsvirksomheten skulle øremerkes til et eget klimafond fra 2011, ville det medføre en reduksjon i inntektene til SPU og dermed redusert fondskapital på 2,3 mrd. kroner i 2011. I tråd med handlingsregelen vil dette redusere handlingsrommet på 2012-budsjettet med om lag 95 mill. kroner. Fondskapitalen vil over tid reduseres ytterligere. Framskrivinger av CO2-avgiften på bakgrunn av forventet framtidig petroleumsvirksomhet viser at forslaget om et klimafond vil redusere fondskapitalen med i størrelsesorden 56 mrd. 2011-kroner de neste 30 årene. Dette innebærer at handlingsrommet på statsbudsjettet for 2041 vil reduseres med over 2 mrd. 2011-kroner dersom handlingsregelen legges til grunn. Det er altså framtidige generasjoner som vil bære hoveddelen av kostnadene knyttet til et slikt klimafond.Hensikten med CO2-avgiften på sokkelen er å sette en pris på utslipp, og på den måten gjøre det lønnsomt for petroleumsselskapene å gjennomføre utslippsreduserende tiltak. Hensikten er ikke å øremerke inntektene til slike tiltak. Øremerking gir uheldige bindinger og begrenser mulighetene for å prioritere mellom ulike formål i budsjettet. Det offentlige budsjetteringssystemet sikrer en samlet og helhetlig vurdering av utgifter til ulike formål. I likhet med andre gode formål i statsbudsjettet, må også offentlig ressursbruk på tiltak som reduserer CO2-utslipp underlegges politiske prioriteringer.I tillegg vil øremerking av CO2-avgiften medføre et mer komplisert og uoversiktlig budsjett som følge av at deler av utgiftssiden blir bundet av utviklingen i bestemte inntekter. Dette forsterkes ytterligere dersom inntekter fra aktivitet på sokkelen direkte øremerkes aktivitet på land, som for eksempel CO2-rensing av gasskraftverk. Staten vil da indirekte finansiere hoveddelen av kostnadene gjennom særskattesystemet og SDØE uten at det blir synlig på statsbudsjettet.Petroleumsselskapene er omfattet av systemet med handel av utslippskvoter, og må levere utslippskvoter tilsvarende sine utslipp av CO2. Selskapene er ikke tildelt gratiskvoter, og kjøper utslippskvoter i et europeisk felles marked. Inntektene fra dette salget tilfaller ikke staten, og det er derfor ikke mulig å øremerke selskapenes utgifter til kjøp av utslippskvoter til et klimafond. Selskapene kan imidlertid fradragsføre sine utgifter til kjøp av utslippskvoter i petroleumsskattesystemet. I 2011 anslås skatteverdien av dette fradraget til om lag 800 mill. kroner. I tillegg kommer at staten via SDØE kjøper kvoter for selskapene som utgjør vel 300 mill. kroner. Samlet dekkes dermed vel 1,1 mrd. kroner av petroleumsvirksomhetens kjøp av kvoter av staten gjennom SDØE og petroleumsskattesystemet.