Skriftlig spørsmål fra Per Roar Bredvold (FrP) til landbruks- og matministeren

Spørsmål

Per Roar Bredvold (FrP): Hamar Arbeiderblad har en artikkel 25.11.2010 om at 9150 sauer har blitt drept i år. Dette tallet er svært urovekkende for næringen og distriktene
Hva vil statsråden gjøre for at dette tallet blir vesentlig lavere neste år?

Svar

Erik Solheim: Innledningsvis vil jeg si at det må arbeides videre for å redusere tapet av sau på beite i Norge. Det er rimelig å anta at en stor del av de sauene representanten Bredvold viser til er tatt av rovvilt. Men det er viktig å presisere at dette er det totale antall sau det er søkt om erstatning for. Fylkesmannen i Hedmark skal på bakgrunn av blant annet de opplysninger saueeiere oppgir samt oversikt over dokumenterte rovvilttap behandle søknadene, og hvor store deler av tapet som blir anerkjent som rovvilttap er for tidlig å si noe om. I fjor ble det utbetalt erstatning for 6845 sau i Hedmark. Da ble det søkt om erstatning for 9411 sau.
I tråd med det brede rovviltforliket inngått i Stortinget våren 2004, har vi en todelt målsetting om å ivareta både rovvilt og beitenæring i Norge. Differensiert forvaltning er ett av hovedprinsippene som ligger til grunn for en forvaltning med minst mulig grad av konflikt. Dette innebærer at enkelte områder blir prioritert som yngleområder for rovvilt og andre til beitedyr. Med unntak av forvaltningsområdet for ynglende ulv, som ble fastlagt av Stortinget, er det de regionale rovviltnemndene som foretar disse prioriteringene innenfor rammen av de nasjonalt fastsatte bestandsmålene. Avhengig av om et område er prioritert for rovvilt eller beitebruk vil bruken av virkemidler variere. I prioriterte rovviltområder stilles det større krav til at beitenæringene tilpasses rovviltforekomsten, mens det i prioriterte beiteområder praktiseres en lav terskel for uttak av rovvilt når vilkår for felling er til stede.
I Hedmark er det gjennom flere år arbeidet målretta med effektive forebyggende tiltak i de prioriterte rovviltområdene, og da særskilt i forvaltningsområdet for ynglende ulv. Hedmark er det eneste fylket i landet med mål om etablering av alle de fire store rovdyra, og forebyggende tiltak mot skader på husdyr er følgelig en nødvendighet i store deler av fylket. Rovviltsikre gjerder blir benyttet, og det er mange eksempler på at dette har gitt en sterkt tapsreduserende effekt. Dessverre er det enkelte som har opplevd store tap av sau også innenfor slike gjerder, og denne sommeren var det spesielt store tap i Grue. Det gjøres nå en grundig gjennomgang av erfaringene for å finne årsakene til at det i enkelte tilfeller har gått galt, og det blir samtidig sett nærmere på den fastsatte standarden for bruk av rovviltsikre gjerder. Den 23. november ble det arrangert en erfaringskonferanse som ga et verdifullt grunnlag for det videre arbeidet.
Regjeringen har også som målsetting å effektivisere skadefelling av rovvilt i situasjoner hvor forvaltningen fatter vedtak om slikt uttak. I mars 2010 mottok Miljøverndepartementet en rapport fra en arbeidsgruppe i Hedmark med flere anbefalinger knyttet til skadefelling, og rapporten er til behandling. Et tiltak som omhandles i rapporten er godtgjørelse til kommunale fellingslag, og Miljøverndepartementet arbeider nå med å få på plass en ny ordning der deltakerne får godtgjørelse fra første dag av et skadefellingsforsøk. Dette mener jeg på sikt vil kunne bidra til å effektivisere skadefellingsforsøkene ved at det gir økt kontinuitet og kunnskapsbygging blant medlemmene.
I Hedmark er det gjort mye konstruktivt arbeid for å møte utfordringene som følger med en todelt målsetting i rovviltpolitikken. Arbeidet vil bli videreført og videreutviklet også i tiden fremover med mål om å nå bestandsmålene for rovvilt på en slik måte at tapet av beitedyr og konflikter for øvrig reduseres til et lavest mulig nivå.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Per Roar Bredvold (FrP) til landbruks- og matministeren

Spørsmål

Svar