Skriftlig spørsmål fra Filip Rygg (KrF) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:359 (2010-2011)
Innlevert: 23.11.2010
Sendt: 24.11.2010
Besvart: 01.12.2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Filip Rygg (KrF)

Spørsmål

Filip Rygg (KrF): For å få bukt med lokal luftforurensing og dårlig luftkvalitet i de store byene er innføring av en lavutslippssone et aktuelt og effektiv virkemiddel. Dessverre er byene forhindret fra å innføre slike soner på grunn av at regjeringen ikke har innført nødvendig hjemmel for et slikt tiltak.
Når kan vi forvente at regjeringen får på plass en forskrift som gjør det mulig å innføre lavutslippssone og dermed nå de nasjonale målene for NO2-nivå?

Begrunnelse

Flere storbyer opplever igjen at vinterkulden sammen med høy lokal luftforurensing fører til dårlig luftkvalitet. De fleste tiltak som gir effekt er langsiktige og kostnadskrevende. Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF) leverte i april 2010 et notat om lokal luftforurensing der de beskriver hvilke tiltak som må gjøres for å nå de nasjonale målsettingene for årsmiddelverdi. De større byene i Norge har alle periodevis utfordringer med lokal luftforurensing. I Bergen har hovedutfordringen vært NO2.
KLIF sier i sitt notat at for å nå de nasjonale målene for NO2 må følgende gjøres: "For NO2 er det behov for kjøretøyteknologiske tiltak, særlig lavutslippssone, og trafikkreduserende tiltak og virkemidler (eks kjøretøy- og drivstoffavgifter) for å nå forskriftens krav og nasjonalt mål. I tillegg bør det legges til rette for at kommunene kan pålegge forurenser å gjennomføre akuttiltak."
I nevnte notat fra KLIF står det å lese tall fra Norsk Institutt for Luftforskning (NILU) som sier at 50 % av NO2-utslippene kommer fra tungtransporten.
Ved å innføre lavutslippssone vil man altså kunne redusere NO2-utslippene med opptil 50 % og dermed bedre luftsituasjonen for tusenvis av mennesker. Tiltaket er både konkret og relativt enkelt å gjennomføre.
Jeg er kjent med at Vegdirektoratet allerede i april 2010 oversendte oppdaterte utredninger for innføring av lavutslippssone til Samferdselsdepartementet. Bystyret i Bergen har flere vedtak på at de ønsker å innføre lavutslippssone, men venter på hjemmel fra Samferdselsdepartementet.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: En lavutslippssone er et geografisk avgrenset område hvor det gjelder særskilte Eurokrav (EUs avgasskrav) til kjøretøyene. En ordning med lavutslippssoner, hvor tunge kjøretøy med høye utslipp må betale en avgift for å kjøre i sonen, vil gi lastebileiere økonomiske insentiver til å bytte ut gamle biler med nye raskere enn ellers, eller til å bruke de nyeste bilene i en eventuell kjøretøyflåte innenfor sonen. Spørsmålet om lavutslippssoner har blitt grundig vurdert av Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet. Utgangspunktet for arbeidet med lavutslippssoner har vært at lavutslippssoner ville bidra til å begrense lokale svevestøv- og NO2 -konsentrasjoner.
Lavutslippssoner vil medføre relativt høye administrative kostnader. Det vil være utfordrende å håndheve en slik ordning ovenfor mange utenlandske kjøretøy. Lavutslippssoner vil i tillegg ha tidsbegrenset miljøeffekt ettersom innførte avgasskrav uansett ventes å gi kraftig nedgang i eksosutslippene fra vegtransporten. Den siste tiden har ny forskning påvist stor usikkerhet rundt lavutslippssonenes effekt på NO2. Nyere data viser at renseløsningene for NOx er effektive så lenge bilene kjører i høy hastighet, men ved bykjøring (som er tilfellet i en lavutslippssone) virker noen av løsningene dårlig. Forskjellene mellom Euroklassene er derfor små når vi ser på NO2, og forsert innføring av tunge biler med nyere Euroklasser i en lavutslippssone på bekostning av eldre biler vil ikke nødvendigvis redusere NO2-utslippene. Dette er relativt ny kunnskap, og Samferdselsdepartementet må vurdere spørsmålet om lavutslippssoner i lys av dette.
I mellomtiden må derfor arbeidet for bedre lokal luftkvalitet konsentreres til andre tiltak. For å redusere forekomsten av svevestøv, er både piggdekkgebyr, reduserte fartsgrenser og renhold av veiene effektive tiltak. Når det gjelder NO2, er det først og fremst lavere trafikkvolumer som har effekt. I perioder med ekstremt dårlig luftkvalitet, slik man f. eks. opplevde i Bergen i vinter, kan kommunen eller regionvegkontorene dessuten vedta midlertidige trafikkregulerende tiltak, som f. eks. forbud mot de mest forurensende kjøretøyene.