Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Røe Isaksen (H) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:328 (2010-2011)
Innlevert: 18.11.2010
Sendt: 18.11.2010
Besvart: 25.11.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Spørsmål

Torbjørn Røe Isaksen (H): Arbeidslivstelefonen bør se etter andre finansieringskilder, blant annet fra partene i arbeidslivet. Men da en slik prosess vil ta tid, er det for året 2011 slik at tilbudet trolig vil forsvinne om ikke staten fullfinansierer det.
Vil statsråden bidra med de nødvendige midler så arbeidslivstelefonen kan opprettholdes?

Begrunnelse

Arbeidslivstelefonen driftes av bruker- og pårørendeorganisasjonen Mental Helse og har eksistert i 8 år. Kjernevirksomheten er å veilede enkeltpersoner som har en utfordring i forbindelse med arbeidslivet. Målsettingen med tjenesten er å forebygge utstøting og øke inkludering i arbeidslivet. Rådgiverne på Arbeidslivstelefonen innehar bred erfaring og kompetanse fra yrkeslivet og har kjennskap til lover og regler som gjelder for arbeidslivet. Rådgiverne har tid til innringerne, og har ofte flere samtaler over tid for å bistå dem gjennom en prosess. Arbeidslivstelefonen mottar i gjennomsnitt ca. 100 henvendelser i måneden, og har registrert en økning i antall innringere på nærmere 30% det siste året. Både arbeidstakere, arbeidsgivere og de som ønsker seg inn i arbeidslivet bruker tjenesten.
Arbeidslivstelefonen er et lavterskeltilbud som kan bidra til å hindre utstøting fra arbeidslivet. Mange av henvendelsene kommer fra personer som av ulike årsaker ikke opplever at de har nådd frem verken ovenfor arbeidsgiver, NAV eller fagforening. Erfaringene fra telefonen formidles også videre.
Helsedirektoratet markedsfører Arbeidslivstelefonen som en av løsningene i sin nye kampanje om arbeid og psykisk helse.
Arbeidslivstelefonen hadde i 2010 et driftsbudsjett på kr 1 630 000,-. De mottok kr 1 150 000,- i driftsstøtte fra Arbeidsdepartementet over Kap 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m. post 70.
Mental Helse har tidligere bidratt med en egenandel på inntil 20 prosent, men ser seg nå ikke i stand til å videreføre bidraget innenfor rammen som skal drifte organisasjonen. I løpet av 2011 bør det etter spørsmålsstillers mening være et mål, og muligens et krav, å få partene i arbeidslivet til å bidra til finansiering av et slikt viktig tilbud, men en slik prosess vil ta litt tid.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: For denne regjeringen er det et mål at alle som kan og vil arbeide, skal kunne gjøre det. Og arbeid til alle handler om mer enn å holde arbeidsledigheten nede. Det handler også om å skape et arbeidsliv med plass til flere, der færre faller ut og må leve på offentlige stønader. I tillegg til å inkludere og tilrettelegge for de som sliter med psykiske helseproblemer, må vi skape et arbeidsliv som i seg selv forebygger og ikke skaper psykiske belastninger.
Det er mitt syn at ”Arbeidslivstelefonen” til Mental Helse gir viktig veiledning og støtte til mange mennesker i vanskelige arbeidssituasjoner og departementet har siden 2002 gitt støtte til prosjektet. Det er klart behov for et slikt lavterskeltilbud for personer som opplever psykososiale problemer i arbeidet, og også for arbeidsgivere som trenger veiledning i vanskelige saker.
Da Arbeidslivstelefonen ble opprettet som et prøveprosjekt i 2002 var det basert på at driftstilskuddet fra staten skulle utfases etter endt prøveperiode. Imidlertid ble det besluttet at tiltaket skulle opprettes som et varig tilbud og det ble derfor opprettet en fast post på statsbudsjettet med et tilskudd på 1 million kroner (2005) som på det tidspunktet utgjorde ca. 80 pst. av budsjettet til Arbeidslivstelefonen.
I de årlige søknadene fra Mental Helse har totalbudsjettet til drift av Arbeidslivstelefonen økt kraftig i perioden 2007 – 2010, fra 1,3 millioner kroner i 2007 til 1,65 millioner kroner i 2009, uten at det er basert på økt aktivitet eller økning i antall henvendelser. I årsrapportene for 2007 – 2009 fremgår det at Arbeidslivstelefonen har ca. 1100 henvendelser pr. år. Fremlagte årsregnskap har vist at reelle driftskostnader har vært lavere enn budsjettert i perioden.
Arbeidsdepartementet har på den bakgrunn opprettholdt det opprinnelige tilskuddsbeløpet fra 2005 med tillegg for årlig pris- og lønnsvekst. Vi har for øvrig merket oss at Mental helse ikke lenger ser seg i stand til å bidra med en andel av driften (ca. 20 %), og er enig med representanten Røe Isaksen i at organisasjonen da bør se etter andre finansieringskilder, for eksempel partene i arbeidslivet.
Departementet har ikke mottatt søknad fra Mental Helse om tilskudd til Arbeidslivstelefonen for 2011 og det er derfor ikke tatt stilling til spørsmålet om eventuelt økt tilskudd for 2011 basert på økt aktivitetsnivå.