Skriftlig spørsmål fra Linda Hofstad Helleland (H) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:320 (2010-2011)
Innlevert: 17.11.2010
Sendt: 18.11.2010
Besvart: 26.11.2010 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Linda Hofstad Helleland (H)

Spørsmål

Linda Hofstad Helleland (H): Hva har statsråden gjort for å styrke samordningen og oppfølgingen av ettervernet for ungdom i barnevernet etter lovendringen i 2009?

Begrunnelse

Endringen av barnevernloven § 1-3 ga barneverntjenesten plikt til å begrunne hvorfor en ungdom som tidligere har fått hjelp av barnevernet ikke lenger skal få hjelp etter fylte 18 år. Dette skulle sikre at det med utgangspunkt i den enkelte ungdoms beste skulle foretas en konkret og grundig vurdering av hva som kan gjøres for å hjelpe ham eller henne i overgangen til voksenlivet. Det overordnede målet er at ungdommene skal settes i stand til å greie seg på egen hånd. 88,7 prosent av alle barn som hadde fylt 18 år i siste halvdel av 2009 har fått ført videre tiltak etter fylte 18 år. Forskning viser at ungdom som har fått ettervern klarer seg bedre i voksenlivet enn ungdom som ikke har fått ettervern, både når det gjelder utdanning, lønn og arbeid. I behandlingen av saken ba komiteens mindretall om at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med sak om ettervern for barnevernsbarn hvor det redegjøres for samordning mellom barnevernlov og sosialtjenestelov, hva en slik rettighet vil kunne omfatte, hvilket virksomhetsområde i kommunen som skal forvalte denne rettighet, iverksette tiltak og følge opp at tiltakene er i samsvar med denne rettighet. Regjeringen har ikke fremlagt en slik sak på det nåværende tidspunkt.

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: I likhet med stortingsrepresentant Hofstad Helleland er jeg opptatt av å sikre at ungdom i barnevernet får den hjelp og støtte de har behov for, i overgangen mot voksenlivet.
Med virkning fra 1. juli 2009 ble barnevernloven endret slik at barneverntjenesten nå må begrunne hvorfor en ungdom ikke skal motta ettervern. Vedtaket om at en ungdom ikke skal motta ettervern skal begrunnes ut fra hensynet til ungdommens beste.
Orientering om lovendringen er gått ut til alle landets kommuner og berørte etater.
Det vil også med det første bli sendt ut en revidert utgave av rundskrivet fra 2004: ”Barnevernloven § 1-3 Tiltak for ungdom over 18 år”, slik at det blir i tråd med lovendringene. I disse retningslinjene vil vi også ta inn en anbefaling om at ungdom som takker nei til ettervern skal kontaktes av barneverntjenesten når de fyller 19 år, for å høre om de har endret mening og likevel ønsker å motta hjelp.
Stortingsrepresentant Hofstad Helleland sier videre i sin begrunnelse for spørsmålet: ” I behandlingen av saken ba komiteens mindretall om at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med sak om ettervern for barnevernsbarn hvor det redegjøres for samordning mellom barnevernlov og sosialtjenestelov, hva en slik rettighet vil kunne omfatte, hvilket virksomhetsområde i kommunen som skal forvalte denne rettighet, iverksette tiltak og følge opp at tiltakene er i samsvar med denne rettighet.”
Selv om barnevernloven ikke inneholder direkte formuleringer som gir ungdommen eller familien en ”rett” til eller ”krav” på tjenester eller ytelser, er det ingen tvil om at loven pålegger myndighetene en plikt til å sikre at barn og ungdom får nødvendig hjelp og bistand etter barnevernloven. Barneverntjenesten har derfor en plikt til å sørge for at ettervern blir satt i verk der lovens vilkår er oppfylt. Fylkesmannen er pålagt å føre tilsyn med at kommunene utfører sine plikter etter loven, og ungdommen kan påklage barneverntjenestens vedtak inn for fylkesmannen.
Ellers viser jeg til at lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen trådte i kraft 1. januar 2010. Det fremgår av lovens formålsbestemmelse at loven blant annet skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Arbeids- og velferdsdirektoratet er i ferd med å utarbeide rundskriv til bruk i arbeids- og velferdsforvaltningen. Rundskrivet vil bl.a. legge vekt på å ivareta hensynet til barn og unge. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) vil gi innspill til dette rundskrivet.
For øvrig er jeg helt enig med stortingsrepresentanten i at samarbeid og samordning mellom flere tjenesteområder er viktig i ettervernsarbeidet. Forskning og erfaring viser at godt ettervern handler om å ha et langsiktig og helhetlig perspektiv på ungdommens overgangsfaser mot et selvstendig voksenliv.
BLD har derfor bl.a. innledet et samarbeid med flere berørte departementer. Vi ønsker å lage en felles oversikt over forpliktelser som ulike offentlige tjenester har overfor utsatte ungdomsgrupper. Målgruppen er ungdom i alderen ca. 15 – 25 år som står i fare for marginalisering og utestenging fra utdanning, arbeidsliv og boligmarked. Formålet er å legge til rette for tilpasset forebyggende innsats og samordning i arbeidet med utsatte unge.
Mitt mål er at oppfølging av ungdom over 18 år skal være en selvfølgelig del av barnevernets arbeid, og at også andre tjenester skal ha dette fokuset.