Skriftlig spørsmål fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:291 (2010-2011)
Innlevert: 12.11.2010
Sendt: 15.11.2010
Besvart: 23.11.2010 av justisminister Knut Storberget

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)

Spørsmål

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Det har fremkommet i media at 140 000 pass har blitt borte på 6 år. Norske pass er attraktive for personer som ønsker å komme illegalt inn i Schengen området. Det kan derfor ikke utelukkes at norske pass er en attraktiv handelsvare. Lite tyder på at norske myndigheter har en aktiv holdning til hvordan man skal få til en betydelig reduksjon i antallet som blir borte.
Hvordan har statsråden tenkt til å angripe denne problemstillingen, og hvilke mål har statsråden satt seg for å få en rask reduksjon i bortkommende pass?

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Som representanten Asmyhr riktig påpeker meldes årlig et stort antall norske pass tapt. En betydelig andel av disse befinner seg etter all sannsynlighet hos passinnehaver, som ikke er i stand til å finne passet når han/ hun skal bruke det. Disse passene vil normalt ikke bli misbrukt.
Etter passloven plikter en passinnehaver å melde fra straks hvis et pass kommer bort. Alle meldinger om bortkomne pass blir registrert både ved Kripos og i Interpols database i Lyon i Frankrike. Dette innebærer at passet blir registrert som ugyldig. Dette betyr at en som reiser på et pass som er meldt tapt eller stjålet, risikerer å bli stoppet i en passkontroll.
Hvorvidt de passene som reelt sett er tapt, dvs. ikke forlagt av passinnehaver, benyttes til identitetstyveri, har vi ikke sikre informasjoner om. Pr i dag vil det bare være grensekontrollen i inn- og utland, eventuelt annen politimyndighet med tilgang til passregisteret som kan kontrollere om et pass som benyttes er meldt tapt eller stjålet. Det er imidlertid igangsatt et arbeid for å utrede muligheten for at også andre for eksempel banker, kan kontrollere om et pass som fremlegges som legitimasjon er meldt tapt eller stjålet. En mulig løsning, slik det er gjort i bl.a. Belgia og Litauen, er å gi også allmennheten tilgang til denne informasjonen. En oppslagstjeneste vil kunne bidra til å hindre identitetstyveri.
Politidirektoratet har foretatt undersøkelser for å kartlegge om det er visse etniske grupper som mister flere pass enn andre. Denne statistikken viser at i ca. 90 % av tapstilfellene er innehaver registrert med Norge som fødeland. Det er derfor ikke grunn til å tro at en stor andel av de tapte passene benyttes til ”look alike”-misbruk for ulovlig innreise til Norge.
La meg også få understreke at muligheten til å misbruke tapte norske pass i grensekontroll vil bli betydelig redusert når grensekontrollstedene får utstyr som kontrollerer biometri i passene. Slikt utstyr er utplassert mange steder i verden og er for tiden under utplassering i de fleste europeiske land. Norge har planer om å starte utrulling av biometrisk leserutstyr i 2011, og som representanten vet inneholder nå nye norsk pass både ansiktsfoto og fingeravtrykk i biometrisk versjon.