Gunnar Gundersen (H): DNA-analyser er et svært viktig virkemiddel for kartlegging av bjørnebestandet. For Hedmarks del har innsamlingen vært så svakt forberedt, så forsinket og så begrenset når det gjelder hvem som kan samle inn møkk for analyse, at resultatene ikke er troverdig. Det er synd.
Hvordan vil miljøvernmyndighetene sikre en bred deltagelse blant jegere, beitebrukere og andre i innsamlingen av bjørnemøkk for på den måten å sikre at man får samlet inn DNA-materiale fra flest mulig dyr og dermed en relevant analyse?
Begrunnelse
Dessverre anses innsamlingen i år for Hedmarks del å nærme seg det parodiske. Det har gått ut informasjon om nedgang i bjørnebestandet i Hedmark fra 2007 til 2009, men samtidig har antall hunnbjørn gått opp fra 5 til 10. Antall hannbjørner er fortsatt i stort overskudd, og det er hunnbjørner som er sentralt i forhold til de eksisterende bestandsmål. Når det nå er gjennomført nye innsamlinger der antallet jegere som kan samle inn er sterkt begrenset til elgjegere, man har ikke bedt om innsamling i alle kommuner og informasjonen om innsamlingen ble sendt ut så sent (rundt 8.10) at mange jaktlag enten var ferdig eller på slutten, så har man undergravet troverdigheten i resultatene innsamlingen vil gi.
Det er synd. DNA-innsamling er viktig og det kan gi god oversikt over bestandet om innsamlingen er seriøs. Da er det viktig at man sikrer bredest mulig deltagelse, sikrer kompetanse hos og informasjonen til de som skal samle inn og at man er ute i god tid med bred informasjon. Alle som ferdes mye ute i naturen burde stimuleres til å samle inn. Nå er heller omkvedet i Hedmark at dette ikke er seriøst og man "gidder" ikke å anstrenge seg. Det kommer til å vise seg i resultatene, men de kommer ikke til å være særlig troverdige.