Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:272 (2010-2011)
Innlevert: 11.11.2010
Sendt: 12.11.2010
Besvart: 19.11.2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Kostnader og energibruk for ulike transportformer er viktige faktorer for å vurdere transportøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet for investeringsprosjekter i samferdselssektor, for prioritering og for valg av konkrete løsninger. Fordi regjeringen legger vekt også på reduksjon av CO2-utslipp bør også dette inkluderes i beregninger som bør omfatte indirekte energiforbruk og utslipp.
Blir det utarbeidet slike beregninger i det arbeidet med ny NTP som nå er igangsatt og evt. når kan dette fremlegges?

Begrunnelse

Jeg viser til St Meld 16 2008 – 2009 NTP 2010 -2019 Kap 12 Miljø:

"Investeringer i jernbane
Transport med tog sparer arealer, klimagassutslipp og trafikkulykker. Selv om jernbanen mangler bilens fleksibilitet, har den et stort potensial til å frakte personer og gods på en effektiv måte. Regjeringen legger opp til en historisk satsing på jernbanen i planperioden. Jernbanen er i følge SSB den transportformen som flytter personer og gods fra A til B med minst bruk av energi og derfor minst klimagassutslipp. Med samme energimengde transporterer jernbanen dobbelt så mange personer som personbiltransport klarer. For godstransport er jernbanen enda mer effektiv.
På kort sikt fører satsingen på jernbanen bare til svært moderate reduksjoner i utslipp, spesielt hvis satsingen ikke følges opp med restriksjoner på bruk av bil. Regjeringen mener imidlertid at et velfungerende og godt utbygget jernbanenett vil danne grunnlaget for en endret transportmiddelfordeling i framtiden, blant annet ved å påvirke lokaliseringsbeslutninger både hos lokale arealplanmyndigheter, husholdninger og bedrifter."

og videre:

"Investeringer i veg
Statens vegvesen arbeider videre med å lage beregningsmodeller for utslipp fra vegbygging, vedlikehold og drift av vegene. Det er startet et arbeid i Statens vegvesen og Jernbaneverket for å se på hvordan denne typen beregningsmodeller også skal kunne inkludere jernbaneprosjekter."

I NTP sammenheng mangler:

- beregning av direkte og indirekte energiforbruk
- beregning av direkte og indirekte CO2-utslipp
- offentlige produksjonskostnader pr. personkm. og pr tonnkm.
- brukerkostnad pr personkm. og pr. tonnkm.

I arbeidet med å effektivisere transportarbeidet kreves løsninger der de nevnte forhold er balansert i en samlet løsning. Skal det kunne skje må også slik informasjon være kjent og ikke utelatt, mangle eller baseres på udokumenterte påstander. Jeg håper derfor samferdselsministeren vil sørge for et mer komplett beslutningsgrunnlag for ny NTP og at beregninger og oversikter over energiforbruk, CO2-utslipp, offentlige produksjonskostnader og brukerkostnader ved de ulike transportformene blir lagt frem i god tid før selve planen slik at grunnlaget for politisk behandling av ny plan blir best mulig.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Jeg er enig med representanten Sortevik i at det er viktig at analysene som ligger til grunn for prioriteringene av tiltak i transportsektoren synliggjør konsekvensene av gjennomføringen av prosjektporteføljen. For hvert av de store tiltakene som vurderes i Nasjonal transportplan blir det derfor gjort samfunnsøkonomiske analyser som sammenstiller konsekvenser for de som blir berørt; offentlig sektor (investeringer, drift og vedlikeholdsmidler), operatører, de reisende/transportører (brukerne) og for miljøet. Analysene viser altså hvilke endringer tiltakene kan medføre for disse elementene.
Jeg har i Retningslinje 1 for NTP 2014-2023 understreket at robuste analyser er et nødvendig grunnlag for å prioritere og fatte beslutninger. Videre har jeg bedt om at det utvikles metoder for å inkludere flere faktorer og gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger for flere typer tiltak, herunder også så langt som mulig for drift- og vedlikeholdstiltak. Som en del av arbeidet med ny Nasjonal transportplan har etatene og Avinor et metodesamarbeid som har som mål å utarbeide og implementere et omforent grunnlag for samfunnsøkonomiske analyser i sektoren, samt å videreutvikle det metodiske grunnlaget for å inkludere nye elementer i beregningsverktøyet. Pt pågår et felles arbeid med klimagassbudsjett for alle større samferdselsprosjekt. I St. Prp 1 (2010-2011) er arbeidet beskrevet slik (s49):
Statens vegvesen arbeider for å etablere et klimaregnskap. Som en del av etatens klimaregnskap pågår det utvikling av en beregningsmodell for utslipp og energibruk fra bygging og drift av veger. Modellen skal benyttes sammen med det øvrige verktøyet for beregning av konsekvenser av vegprosjekter. Metoden utvikles i samarbeid med Jernbaneverket, Avinor AS og Kystverket.
Videre har Jernbaneverket satt i gang et arbeid for å utvikle en metode for beregning av endring i klimagassutslipp som følge av investeringstiltak, med Oslo-Ski prosjektet som pilot.
Beregningene av konsekvensene av de prioriterte samferdselstiltakene vil inngå i Stortingsmeldingen om NTP 2014-2023 som legges fram vårsesjonen 2013.