Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:252 (2010-2011) Innlevert: 09.11.2010 Sendt: 09.11.2010 Besvart: 17.11.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
Marion Gunstveit Bojanowski (KrF): Lokkene på barnematglass fra flere av de største produsentene inneholder det hormonforstyrrende stoffet bisfenol A (BPA). Dette kan gi hormonforstyrrende effekter og er skadelig for livet i vann. Danmark har vedtatt forbud mot BPA i produkter til barn under tre år. I Norge selges fortsatt barnemat med BPA i lokket.Mener helseministeren at det er forsvarlig at små barn utsettes for BPA?
Anne-Grete Strøm-Erichsen: Først vil jeg nevne at bisfenol A (BPA) diskuteres både i helse- og miljøsammenheng. De miljømessige forholdene er miljøvernministerens ansvarsområde. BPA er et kjemisk stoff som blant annet brukes i den klare plasttypen polykarbonat og i epoksyharpikser. Det har vært oppmerksomhet rundt mulige helseeffekter av at matkontaktmaterialer, for eksempel tåteflasker og lokk til barnematemballasje, kan avgi spormengder av BPA. Det har også vært oppmerksomhet rundt miljø-effekter av BPA i vann og sedimenter. BPA brukes i forbrukerprodukter av plast og i maling, lim, lakk og gulvbelegg.Oppmerksomheten mot matkontaktmaterialer er særlig knyttet til barn og tåteflasker, grunnet mistanke om at BPA kan skade lever og nyrer og nervesystem under utvikling. Det har også vært reist spørsmål om bruk av stoffet i lokk til barnemat. Enkelte land (Canada, Danmark og Frankrike) har ut fra dette innført nasjonale forbud med ulikt omfang. Det danske forbudet fastsetter at BPA ikke må anvendes i materialer og gjenstander bestemt til kontakt med matvarer, spesielt beregnet på barn fra 0-3 år.Når det gjelder forholdene her til lands, har alle de viktigste leverandørene i Norge av tåteflasker laget av BPA-polykarbonat, opplyst til Mattilsynet at de har opphørt med salget av disse tåteflaskene etter NRK-programmet ”Forbrukerinspektørene” 23.09.2009.Regelverket om mattrygghet, herunder matkontaktmaterialer, er en del av EØS-avtalen. Grenseverdiene som gjelder i Norge, er de samme som gjelder i EUs medlemsstater. Norge følger derfor arbeidet i EU/EØS svært tett, både på fagsiden og regelverkssiden.EFSA (den europeiske myndigheten for mattrygghet) har etter forespørsel fra Europa-kommisjonen gått gjennom en rekke nye studier som gjelder eksponering for BPA. Den siste oppdaterte risikovurderingen forelå i september 2010. EFSA konkluderte da med at det ikke forelå noe vitenskapelig grunnlag for å revidere de gjeldende verdiene for tolerabelt daglig inntak for BPA, fastsatt i regelverket om matkontaktmaterialer.Ut fra ulike initiativer og ønsker fra en del medlemsstater, arbeider Europakommisjonen likevel med et utkast til nye bestemmelser om BPA, eventuelt et forbud i tåteflasker. Det var forventet at Europakommisjonen ville legge fram et utkast til nye bestemmelser under det regelmessige arbeidsgruppemøtet om matkontaktmaterialer den 8.11.2010. Det ble likevel ikke lagt fram noe utkast her, fordi interne konsultasjoner fortsatt pågår. Ut fra holdninger medlemsstatene har uttrykt tidligere, er det grunn til å tro at utkastet vil utløse diskusjon, både i forhold til helsefaglig behov og rettslig begrunnelse, samt i forhold til hvilket omfang et eventuelt forbud mot visse produkter skulle ha.Mattilsynet og Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) følger nøye arbeidet i EU, og jeg blir holdt orientert. Norge avventer fortsatt resultatet av de pågående prosessene innenfor EU, siden den norske lovgivningen på området er harmonisert og de faglige vurderingene fra EFSA ikke tilsier noen helsefare ved de gjeldende grenseverdiene.