Svar
Sigbjørn Johnsen: I hovedsak forvaltes midlene i Statens pensjonsfond utland (SPU) internt i Norges Bank. Det er likevel behov for et visst innslag av ekstern forvaltning. Bakgrunnen for det er blant annet at det er lite realistisk at banken på en kostnadseffektiv måte skal kunne bygge opp intern forvaltning av høy kvalitet i alle markeder der fondet er investert. For eksempel har Finansdepartementet som eier – med bred tilslutning i Stortinget – bestemt at en del av fondets midler skal investeres i såkalt framvoksende markeder. På bakgrunn av dette er fondets investeringer spredt på nærmere 50 land. Videre kan det være ønskelig å bruke eksterne forvaltningsselskaper med spesialistkompetanse for å identifisere investeringsmuligheter som kan tilføre fondet verdier, for eksempel knyttet til bestemte sektorer eller markeder. Et visst innslag av ekstern forvaltning vil også kunne bedre forvaltningen ved at dette kan brukes som en målestokk for den interne forvaltningen i Norges Bank.
I 1998 var 40 prosent av fondets midler forvaltet av eksterne forvaltningsselskaper. Dette hadde sammenheng med at Norges Bank valgte å sette ut all aksjeforvaltning til eksterne forvaltningsselskaper da departementet åpnet opp for investeringer i aksjer. Andelen av fondet som forvaltes eksternt har siden blitt redusert gradvis i takt med at det er bygget opp intern kompetanse i banken. I 2009 var om lag 12 pst. av fondets midler forvaltet eksternt. Det var satt ut 75 eksterne forvaltningsmandater, fordelt på 45 ulike institusjoner. Hoveddelen av de eksterne forvaltningsmandater var innen aksjeforvaltning.
Jeg legger vekt på at det skal være størst mulig åpenhet om forvaltningen av SPU, også om den eksterne forvaltningen, innenfor de grenser som følger av hensynet til en effektiv gjennomføring av forvaltningsoppdraget. Norges Bank har årlig en bred redegjørelse for den eksterne forvaltningen i årsrapportene om SPU. Norges Bank oppgir en fullstendig liste over eksterne forvaltningsselskaper fordelt på de to aktivaklassene aksjer og renter. Videre oppgis samlet kapital til forvaltning hos eksterne forvaltningsselskaper, med fordeling på aksjer og renter. Banken oppgir også totalt honorar til eksterne forvaltere, herunder avkastningsavhengige honorarer. Det redegjøres videre for hvor står andel av oppnådd mer-/mindreavkastning som kan knyttes til ekstern forvaltning, med fordeling på aksjer og renter. Banken har nå også gitt opplysninger om totalt utbetalt honorar for de fem beste forvaltningsselskapene hvert år. Jeg mener at banken samlet sett gir opplysninger om ekstern forvaltning som er i tråd med anerkjent praksis internasjonalt.
Representant Syversen spør om det er uten betydning at man benytter forvaltere som begår kursmanipulasjon eller andre former for grov økonomisk kriminalitet. Svaret på det er et klart nei.
Finansdepartementet har over flere år arbeidet systematisk med å videreutvikle rammeverket og oppfølgingen av SPU. I Meld. St. 10 (2009-2010) ble det gjort rede for en rekke tiltak som er gjennomført for å styrke kontrollen og tilsynet med forvaltningen av fondet – og som et bredt flertall på Stortinget har sluttet seg til. Sentrale tiltak som er gjennomført, er styrking av representantskapets tilsynsfunksjon, innføring av ny revisjonsordning for Norges Bank og fastsettelse av ny forskrift om risikostyring og internkontroll, jf. Ot.prp. nr. 58 (2008-2009). Videre vil departementet i løpet av november fastsette nye retningslinjer for forvaltningen av SPU, mens banken fra 2011 vil bli pålagt å følge internasjonale regnskapsstandarder.
Engasjement av eksterne forvaltningsselskaper er en del av Norges Banks operative forvaltning. Gjennom forskriften om risikostyring og internkontroll som departementet har fastsatt er bankens organer pålagt et ansvar for risikostyring og internkontroll også der forvalteroppdrag er satt ut eksternt. Banken har et ansvar for å sørge for at bankens organisasjon har tilstrekkelig kompetanse til å håndtere utkontrakteringsavtalen. Bankens område for kapitalforvaltning har en avdeling for kontroll og etterlevelse som har et ansvar for å påse at disse reglene følges. Bankens internrevisjon skal vurdere bankens internkontroll, rutiner og andre forhold av betydning for bankens virksomhet.
Norges Bank har med dette som utgangspunkt etablert omfattende prosedyrer for å vurdere eksterne forvaltningsselskaper før de får tildelt oppdrag. I tillegg er det løpende oppfølging av forvalterne i den tiden de forvalter midler for banken. Banken har opplyst følgende til departementet om prosedyrene for å vurdere eksterne forvaltningsselskaper:
”Før det inngås avtaler med eksterne forvaltningsselskaper foretas en omfattende gjennomgang av hvilke forventninger og risikoer som kan knyttes til mandatet. Vi foretar undersøkelser som også omfatter gjennomgang av svar på detaljerte spørreskjemaer og flere besøk hos forvaltningsselskapet. Videre har vi en grundig gjennomgang av selskapets organisering og risikokontrollsystemer, samt hvilke lisenser forvaltningsselskapet har fra lokale myndigheter. Det avtalte mandatet vurderes ut fra hensyn til risikokontroll og det inngås en juridisk avtale med utgangspunkt i bankens standarder. Avtalen inneholder forvalterens rettigheter og plikter, inklusive omfattende rapporteringskrav. Midlene som tildeles hvert forvaltningsselskap settes på egne konti (segregerte konti) for hvert mandat, noe som ytterligere sikrer kontrollen.
Forvaltningen av mandatene følges nøye opp med utgangspunkt i dette rammeverket, og det iverksettes tiltak hvis forventningene og retningslinjene i kontrakten ikke oppfylles. NBIM avholder regelmessige møter med hvert forvaltningsselskap, og en gang i året er det en omfattende gjennomgang av dokumentasjon, rapportering og andre aktuelle forhold. Denne gjennomgangen omfatter også stedlig besøk i forvaltningsselskapets lokaler.
Hvis det avdekkes forhold hos et forvaltningsselskap som ikke er i samsvar med mandatet eller bankens forventninger, iverksettes tiltak. I de mest alvorlige tilfeller blir mandatet avsluttet. Innenfor rammen av de juridiske avtaler har banken sikret seg slik at en avtale kan avsluttes på dagen og porteføljen overføres til annen forvaltning neste dag.”
Jeg legger vekt på at forvaltningen av fondet skal holde en høy etisk standard og være i tråd med anerkjente prinsipper forvaltning av statlige investeringsfond. Når Norges Bank vurderer hvem som skal få eksterne forvaltningsoppdrag for SPU, er det nødvendig for banken å gjøre skjønnsmessige vurderinger i hvert enkelt tilfelle.
Representanten reiser problemstillingen om fondet benytter eksterne forvaltere som er dømt for grov økonomisk kriminalitet. Norges Bank har på forespørsel opplyst følgende om den konkrete saken og selskapet Pheim Asset Management Sdn Bhd (Pheim Malaysia):
”Det medfører ikke riktighet at Pheim Malaysia er dømt for grov økonomisk kriminalitet. Norges Bank er kjent med at forvaltningsselskapet og dets leder i en sivilrettslig dom 17. september 2010 ble ilagt bøter på 250 000 singapore-dollar (i overkant av én million kroner) hver fra finansmyndighetene i Singapore (MAS) med bakgrunn i en påstand om kursmanipulasjon for et forhold som ligger nesten seks år tilbake i tid og fire år før selskapet fikk et mandat fra banken. Denne saken er anket og derfor ikke endelig avklart i rettsapparatet. Pheim Malaysia ga detaljert informasjon til Norges Bank om saken før avtalen med selskapet ble opprettet. Banken har også mottatt løpende informasjon fra forvaltningsselskapet om utviklingen i denne saken. Norges Bank har gjort grundige undersøkelser rundt forholdene både før og etter inngåelsen av avtalen. Norges Bank har ikke avdekket svikt i de etablerte rutinene ved vurderingen av selskapet.
Generelt vil brudd på lokale lover og reguleringer kunne være grunnlag for oppsigelse, men det avhenger av hvor alvorlig saken er. Bøter fra lokale myndigheter gir ikke automatisk oppsigelse, men dersom det er gjentatte brudd på lokale regler anses saken alltid som alvorlig. Det vil være naturlig at en vurderer forhold som grovheten i normbruddet, hvor langt tilbake forholdet ligger i tid, om det er et enkeltstående tilfelle, om det er tilstrekkelig godtgjort at virksomheten har innført rutiner for å hindre gjentakelse, og om systemet for offentlig tilsyn og kontroll i vedkommende land gir trygghet for tett oppfølging utover den oppfølging Norges Bank selv foretar.”
Norges Bank har for øvrig nå opplyst at avtalen med Pheim Malaysia ikke er den avtalen som Riksrevisjonen har kritisert i Dokument nr. 1 (2010-2011). Videre har Norges Bank opplyst til departementet at alle forvalteravtaler ved utgangen av 2009 hadde et maksimalt tak på utbetaling av forvalterhonorar.
Når det omtalte forholdet har resultert i en bot, er det naturlig at Norges Bank foretar en vurdering av hvilke konsekvenser dette eventuelt bør få for avtalen med forvalteren. Utgangspunktet for Norges Banks vurdering vil være å ivareta fondets interesser på best mulig måte, både med hensyn til økonomiske, juridiske og omdømmemessige forhold. Jeg er tilfreds med at Norges Bank følger opp dette i samsvar med de rutinene som er etablert for vurdering av eksterne forvaltere.
Som del av tiltakene departementet har gjennomført for å styrke tilsynet og kontrollen med forvaltningen av fondet er det nå lovfestet at Norges Banks representantskap – oppnevnt av Stortinget – har et generelt ansvar for å føre tilsyn med bankens virksomhet, herunder forvaltningen av SPU. Representantskapet velger bankens eksterne revisor som reviderer bankens (inkludert SPUs) finansielle rapportering og organiserer et eget sekretariat som utfører løpende tilsynsoppgaver. Som en del av arbeidet med å styrke representantskapets tilsynsfunksjon er det også innført et system med regelmessige, uavhengige gjennomganger av bankens forvaltning, såkalte attestasjonsoppdrag. Et typisk attestasjonsoppdrag vil være å be om en vurdering av styringssystemene og internkontrollen i banken, overholdelse av retningslinjer mv. Som beskrevet i Ot.prp. nr. 58 (2008-2009) vil Finansdepartementet kunne gå i dialog med representantskapet og komme med innspill til revisjons- og tilsynsprogrammene for å sikre at Finansdepartementets oppfølgingsbehov overfor SPU blir ivaretatt.
Finansdepartementet ga høsten 2009 et innspill til representantskapets revisjons- og tilsynsprogram om områder som det etter departementets oppfatning var ønskelig med en nærmere gjennomgang av. Representantskapet har i brev til Finansdepartementet av 17. september 2009 og 4. mars 2010 gjort rede for planlagte attestasjonsoppdrag i tiden framover, jf. også omtale i Meld. St. 10 (2009-2010). Det framgår her at det er lagt opp til en uavhengig gjennomgang av bankens arbeid med ekstern forvaltning. Jeg er glad for at Stortingets eget kontrollorgan for Norges Bank har varslet at det vil foreta en uavhengig gjennomgang av dette området. Jeg legger til grunn at gjennomgangen vil bli omtalt i Representantskapets årlige rapport om tilsynet med Norges Bank som etter Stortingets vedtak med virkning fra våren 2011 skal legges direkte fram for Stortinget, jf. Prop. 101 L (2009-2010). Jeg vil også legge opp til å gi en bredere omtale av bruken av eksterne forvaltere i den årlige meldingen om Statens pensjonsfond. Stortinget vil da få anledning til å vurdere spørsmål knyttet til bruk av eksterne forvaltere i en bredere sammenheng.