Skriftlig spørsmål fra Jan-Henrik Fredriksen (FrP) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:148 (2010-2011)
Innlevert: 22.10.2010
Sendt: 25.10.2010
Besvart: 01.11.2010 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Jan-Henrik Fredriksen (FrP)

Spørsmål

Jan-Henrik Fredriksen (FrP): Viser til spørsmål nr. 29 og skriftelig svar. Beklagelig vis var ikke svaret utdypende for meg.
Når en sak som vedrører barneloven og omsorgsretten til et barn er til behandling av tingretten, skal ikke saker som er under etterforskning under straffeloven ha betydning og bli belyst før endelig dom felles og blir rettskraftig ved domsbeslutning?

Begrunnelse

Som nevnt i tidligere brev, er det slik at mor i denne saken gjentatte ganger har anmeldt far for trusler og vold. Flere av disse anmeldelsene fra mor var under behandling og etterforskning og av politiet. Når mor går bort under tragiske omstendigheter, mister barnet den bistandsadvokaten som mor hadde da hun var i livet så forsvinner mye av mors historie og traumer med dette. Så vidt meg bekjent ble en advokat fra den lokale BUF etat utnevnt som forsvarer for barnet med bakgrunn i at hun var jurist, men det ble ikke oppnevnt en bistandsadvokat, noe som er uvanlig i norsk rettspraksis og så vidt meg bekjent en grov formell feil ikke minst med tanke på ankemuligheter. Under rettsaken i Alta tingrett er det, meg bekjent ingen representanter fra Barnevernet tilstede. Ingen til å forsvare barnets situasjon og dets historie! Det er konkludert med fra sakkyndige, gjennom en utredning i saken at barnets onkel og tante vil være det beste og mest stabile bosted for barnet. Dette er noe Tingretten ser bort i fra. Samtidig opplyser sakkyndige at lensmannen som ble intervjuet i saken hevder at siste politisak overfor far var høsten 2007. Dette er beviselig feil, feil som aldri kom frem i tingretten i Alta grunnet både tap av bistandsadvokat og fraværet av Barnevernet. Det finnes flere anmeldelser av far. 12-05-09 Vest Finnmark politikammer. For øvrig en sak som fortsatt er under etterforskning av politiet. 02-03-09 Majorstua. 18-03-09 i Sverige og 21-04-09 i Sverige.
Dette i tilegg til brannstiftelse i Charlottenberg og andre voldsanmeldelser og narkotika forbruk.
Uheldigvis virker det som om det ikke finnes rutiner for utveksling av informasjon fra barnevern til barnevern, politiet og til barnevern og mellom svensk og norsk politi. Derfor er det ganske enkelt for en person som ønsker det, å manipulere hele saken. Det er ingen sitter med fullstendig informasjon i saken. Jeg spør igjen om det er mulig for statråden å vurdere om ikke statsadvokaten bør gjennomgå saken på nytt.

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Når en sak som vedrører barneloven og omsorgsretten til et barn er til behandling hos tingretten, skal alle forhold som har betydning for barnets omsorgssituasjon tas i betraktning. Avgjørelsen av slike saker, og saksbehandlingen, skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet. Dette følger klart av barneloven § 48.
Ansatte i barnevernet kan bli innkalt som vitne både i sivile saker og i straffesaker. I sivile saker er dette særlig aktuelt i saker etter barneloven. I slike tilfeller kan de barnevernansatte avgi forklaring til retten etter samtykke, eller etter å ha blitt fritatt for taushetsplikt i henhold til tvisteloven eller straffeprosessloven.
Domstolene har imidlertid en helt uavhengig stilling i sin dømmende virksomhet. Som vist til i mitt tidligere svar, har jeg som statsråd derfor ikke anledning til å gripe inn i konkrete saker som er eller har vært til behandling i rettsapparatet. Domstolens avgjørelser angripes ved rettsmidler som anke.
I stortingsrepresentantens begrunnelse for sitt spørsmål, viser han blant annet til at det ikke ble oppnevnt bistandsadvokat for barnet, og at dette er en ”feil ikke minst på grunn av ankemulighetene”. Uten å gå nærmere inn i den konkrete saken, gjør jeg oppmerksom på at dersom tingretten behandler et spørsmål om foreldreansvar etter dødsfall etter barneloven, så kan retten ”oppnemne ein advokat eller annan representant til å ta vare på interessene til barnet”. Adgangen er imidlertid begrenset til ”særlege høve”, og rettens valg når det gjelder oppnevning kan ikke ankes. Regelverket om foreldreansvar etter dødsfall og saksbehandlingen følger av barneloven §§ 38 og 61-63.
Dersom barnets omsorgssituasjon ikke er tilfredsstillende, og ankemuligheten når det gjelder domstolens avgjørelse om foreldreansvar ikke benyttes, har barnet fortsatt den beskyttelse som ligger i at barnevernet kan gripe inn. Barneverntjenesten i en kommune kan uhindret av taushetsplikt formidle opplysninger til barneverntjenesten i en annen kommune. Barneverntjenenesten kan også formidle opplysninger til politiet og andre offentlige myndigheter når det er nødvendig for at barneverntjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter barnevernloven, jf. barnevernloven § 6-7.
Barnevernets taushetsplikt og adgangen til å formidle opplysninger til andre offentlige myndigheter er nærmere omhandlet i en rekke rundskriv og veiledere. Jeg vil i denne forbindelse blant annet vise til rundskrivet Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten (Q-24/2005) og veilederen Formidling av opplysninger og samarbeid der barn utsettes for vold i familien (Q-1088 B).
For øvrig viser jeg til mitt svar til spørsmål nr. 29 fra stortingsrepresentant Fredriksen vedrørende samme sak, når det gjelder det arbeidet som er gjort og gjøres når det gjelder å ivareta barnets interesser og beskytte barnet mot vold og overgrep. Jeg gjentar også at det er helt klart at vi ikke kan akseptere vold og omsorgssvikt mot barn.