Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:134 (2010-2011)
Innlevert: 21.10.2010
Sendt: 22.10.2010
Besvart: 02.11.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Erdinger Weissbrau er en av hovedsponsorene til WC i skiskyting, men får ikke lov til å reklamere for sitt firmanavn i forbindelse med WC arrangement i Norge. I forbindelse med WC-arrangement i Trondheim 2009 fikk de til slutt bruke "Erdinger" i løyper og arenaområdet, men i 2010 fikk de ikke tillatelse til å reklamere på noen måte.
Vil statsråden ta de nødvendige initiativ til at Erdinger Weissbrau igjen kan få lov til å bruke firmanavnet "Erdinger" i forbindelse med kommende arrangementet?

Begrunnelse

Erdinger Weissbrau er en av hovedsponsorene til WC i skiskyting, men får ikke lov til å reklamere for sitt firmanavn i forbindelse med WC-arrangement i Norge. I forbindelse med WC-arrangement i Trondheim 2009 fikk de til slutt bruke "Eidinger" i løyper og arenaområder, men i 2010 fikk de ikke tillatelse til å reklamere på noen måte.
Firmaet ønsket naturlig nok å få avklart hvorvidt man igjen kunne få lov til å benytte firmanavnet i reklameøyemed, i forbindelse med WC-arrangementet i Holmenkollen 2011. Svaret de har fått så langt er at de ikke på noen måte får lov til å reklamere for sitt navn her til lands. De har forståelse for at de ikke får bruke Erdinger alkoholfri, men har større problemer med å forstå hvorfor man ikke får bruke sitt firmanavn, slik de gjorde i 2009.
I tillegg til at firmaet bruker store pengesummer som sponsor, i tillegg gir det gode ringvirkninger i form a hotellrom, bespisning osv for et stort antall servicefolk, gjester og samarbeidspartnere.
Norge er det eneste landet av arrangørlandene hvor de ikke får reklamere på noe vis. Erdinger Weissbrau har innsett at toget er gått når det gjelder 2011. Men undertegnede håper likevel at statsråden vil ta de nødvendige initiativ til å gjøre de nødvendige lovendringer slik at sponsorer som Erdinger i det minste kan få benytte firmanavnet på reklamer i forbindelse med slike arrangementer. Undertegnede har videre vanskelig for å forstå at Norge skal ha et av verdens mest rigide regelverk på dette området.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt etter alkoholloven § 9-2 første ledd, første punktum. Videre går det fram av bestemmelsens første ledd, annet punktum at reklame for varer med samme merke eller kjennetegn som drikk som inneholder over 2,5 volumprosent alkohol, ikke er tillatt. Denne presiseringen av reklameforbudet i annet punktum ble tatt inn i alkoholloven fra 1. januar 1998. Formålet med dette var å tydeliggjøre at reklameforbudet ikke kan omgås ved å reklamere for andre produkter med samme kjennetegn som alkoholholdig drikk, da slik reklame i realiteten vil oppfattes som reklame for alkoholholdig drikk.
Det er Helsedirektoratet som forvalter reklameforbudet i alkoholloven. Direktoratet foretar en konkret vurdering av den enkelte sak i forhold til reklamereglene. Eventuelle klager på direktoratets vedtak i saker som gjelder alkoholreklame går til Markedsrådet og ikke til departementet.
I forbindelse med foreliggende spørsmål til skriftlig besvarelse har departementet kontaktet Helsedirektoratet som har gitt departementet noe nærmere informasjon om ”Erdinger-saken”. Direktoratet opplyser at de foretok en vurdering av saken på bakgrunn av en klage på at det ble reklamert for ”Erdinger” under World Cup i skiskyting i Granåsen (Trondheim) i 2009. Direktoratet konkluderte med at ”Erdinger” også er et merkenavn for alkoholholdig drikk, og at reklameringen for ”Erdinger” under arrangementet i 2009 var i strid med alkohollovens reklameforbud. Det har fra direktoratets side aldri vært gitt uttrykk for at det er tillatt å reklamere for ”Erdinger”.
Reklameforbudet er en del av en helhetlig alkoholpolitisk virkemiddelpakke. Virkemidlene skal bidra til å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer for i størst mulig utstrekning å redusere de skader alkoholbruk kan ha for den enkelte, omgivelsene rundt og samfunnet generelt. Ifølge WHOs beregninger er alkohol nest etter tobakk den påvirkningsfaktoren som medfører størst sykdomsbyrde i høyinntektsland som Norge. Reklameforbudet har både en etterspørselsreduserende og holdningsskapende virkning. Dets funksjon er å hindre påvirkning som kan ha betydning for etterspørselen etter alkoholholdig drikk (økt forbruk og uheldig drikkemønster) og å opprettholde en generell forståelse i befolkningen for at alkoholholdig drikk er annerledes enn andre varer, og at det er behov for særskilt regulering av denne varen for å beskytte bl.a. folkehelsen. Det er på denne bakgrunn viktig at reklameforbudet mot alkohol ikke svekkes. Utenlandske sponsorer må i likhet med norske sponsorer forholde seg til at Norge har et konsekvent forbud mot alkoholreklame, og at det ikke kan reklameres med firmanavn som også brukes som merke eller kjennetegn for alkoholholdig drikk. Dette gjelder også under internasjonale sportsarrangementer og lignende som foregår i Norge.